Det er to ulike varianter av makspris på strøm som regjeringen nå vurderer, men begge variantene har sine ulemper, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Makspris på strøm er ett av tiltakene som Olje- og energidepartementet har bedt om eksterne utredninger av. Utredningene skal etter planen være ferdige i august, og regjeringen vil etter det trekke konklusjoner.
Støre sier til NTB at makspris på strøm kan høres forlokkende ut, men at det er gode argumenter mot. Regjeringen utelukker ikke noen tiltak, slår Støre fast.
– Krigen i Ukraina, høye gasspriser i Europa og lite regn har bidratt til den strømkrisen vi nå står midt oppe i. Regjeringen vil bruke de virkemidlene som trengs for å håndtere krisen, sier Støre.
– Vi vil gjøre det som er nødvendig, både for å sikre forsyningssikkerheten i Norge og for å hjelpe folk gjennom en tøff vinter med høye strømpriser. Makspris er ett av tiltakene vi vurderer, sier statsministeren.
Ingen udelt positive løsninger
Han forteller at det er to former for makspris regjeringen vurderer: Det ene er at det settes en makspris på prisen brukerne betaler, for eksempel gjennom en strømstøtteordning som dekker regningen over et visst beløp. Da får kraftprodusentene fortsatt betalt markedspris.
Den andre varianten er at det settes et tak på hvor mye kraftselskapene kan ta betalt for strømmen.
Ingen av løsningene er udelt positive, sier Støre.
Alternativ 1
– Ordningen vi har i dag, er i realiteten en slags makspris ved at den setter et tak og slår inn med 80 prosent støtte over det taket. I høst skal vi se på strømstøtteordningen sammen med SV og vurdere om den kan forbedres, sier Støre.
– Det finnes også motargumenter mot en slik ordning. Med en slik type makspris vil folk for eksempel ikke ha så sterke insentiver for å innføre enøktiltak i egne hjem, noe som også er viktig for å få nok og rimelig kraft i årene som kommer. Økte bevilgninger til strømstøtte må også vurderes opp mot andre gode formål på statsbudsjettet, sier Støre.
Strømstøtteordningen gjelder ikke næringslivet, og en makspris som omfatter næringslivet, må utformes på en måte som er i tråd med EØS-reglene.
Alternativ 2
Støre sier at regjeringen heller ikke utelukker det andre alternativet, altså et tak på hvor mye kraftselskapene kan ta seg betalt.
– Men det er ganske tunge grunner til ikke å innføre en slik makspris, sier Støre.
Støre sier det er tre gode argumenter mot en slik ordning:
Det kan redusere verdien av å spare vann i vannmagasinene, noe som kan svekke forsyningssikkerheten og øke faren for perioder med strømrasjonering.
Ettersom Norge i perioder må importere kraft, må maksprisen i så fall være så høy at vi faktisk får tilgang til strøm i utlandet, noe som kan drive kraftprisen opp.
– For det tredje finnes det eksempler fra land som har brukt makspris som viser at mange kraftselskaper kan gå konkurs når de må kjøpe inn kraft til høyere pris enn de kan selge til, sier Støre.
– Kan høres forlokkende ut
– Makspris høres enkelt og greit ut, og jeg forstår at mange synes det høres forlokkende ut. Men det er altså mange vektige grunner mot det, sier Støre.
– Derfor er det viktig at vi jobber grundig med dette, så vi unngår å gjøre noe som får konsekvenser vi ikke vil ha. Vi har bedt Statnett gjøre grundige vurderinger av dette, og regjeringen vil gå inn i dette med en gang det foreligger over sommeren.
Konkurransetilsynet er blant dem som har advart mot at makspris på strøm kan gi stor skade i markedet. De advarer særlig mot at selskaper kan gå konkurs fordi en risikerer at utsalgsprisen er lavere enn innkjøpsprisen for selskapene. Flere land i Europa, blant annet Storbritannia og Frankrike, opererer med former for makspris, men har opplevd utfordringer knyttet til nettopp konkurser og svikt i leveransene av strøm.
(©NTB)
