Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Artikkel
NTB
19 august 2022 11:04
Del på Facebook
Strømprisene har økt kraftig i sommer, og har den siste uken satt flere nye rekorder. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Strømprisene har økt kraftig i sommer, og har den siste uken satt flere nye rekorder. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Nye beregninger viser at staten vil bruke 40,7 milliarder kroner på strømstøtte i 2022. Uten strømstøtte måtte en familie i sør betalt 73.000 for strømmen i år.

− Dette viser at regjeringen har møtt strømkrisen med sterke tiltak. Det har vært helt nødvendig å hjelpe folk med strømregningen, sier finanspolitisk talsperson Geir Pollestad i Senterpartiet til NTB.

Annonse
Annonse

Fredag svarte Finansdepartementet på et skriftlig spørsmål fra Pollestad om hvor mye staten venter å bruke på alle tiltak mot høye strømpriser.

I mai anslo Finansdepartementet at tiltakene ville koste 22,8 milliarder kroner i år, men mandag denne uken kom regjeringen med nye tiltak etter at strømprisen har økt kraftig gjennom sommeren. Tiltakene innebærer blant annet at strømstøtte til husholdningene økes og framskyndes, slik at staten fra 1. september vil staten dekke 90 prosent når gjennomsnittsprisen går over 70 øre kilowattimen.

Dermed ligger anslaget for strømtiltakene nå på 40,7 milliarder kroner i år. Det er 18 milliarder mer enn de trodde i mai.

Husholdningene får 35 milliarder i støtte

Den største enkeltposten er strømstøtten til husholdninger og borettslag, som nå er beregnet til å koste 34,8 milliarder kroner. Redusert elavgift står for 2,6 milliarder kroner, og økt bostøtte står for 1,5 milliarder kroner. I tillegg kommer en del andre tiltak som til sammen koster 1,8 milliarder kroner.

Pollestad mener den norske fellesskapstankegangen i eierskapspolitikken er det som har gjort en så kraftig støtte mulig.

− Støtten er helt nødvendig for folk og er mulig på grunn av en politikk som gjør at en stor del av inntektene fra kraftproduksjon tilfaller fellesskapet og kan tilbakeføres til folk. Det ville ikke vært mulig om vannkraften var privatisert, sier han.

Annonse
Annonse

VG skrev i forrige uke at et anslag Nordea har laget på forespørsel fra dem, viser at staten har tjent 27 milliarder ekstra på de ekstraordinære strømprisene fra 1. januar til 19. juli i år.

Dekker 40.260 kroner i snitt

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) har også fredag svart på et skriftlig spørsmål fra SVs stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski. Det går på hvor mye mer regjeringen anslår at strømkundene samlet sett vil måtte betale i strømregning enn med prisanslagene som lå til grunn i april, skriver Europower.

Det er i prisområde NO2, som omfatter sørlige Vestland Rogaland, Agder, Telemark og gamle Vestfold, hvor strømprisene har vært høyest den siste tiden. Regjeringen anslår at en vanlig familie her med et årlig forbruk på 16.000 kilowattimer med det siste prisanslaget ville fått en strømutgift på 73.240 kroner i år.

Strømstøtten vil dekke 40.260 kroner av dette, slik at det forbrukeren faktisk må betale vil utgjøre 32.890 kroner.

Anslaget viser også at strømkostnaden for et standard strømforbruk i på Østlandet og Vestlandet vil ende på 68.560 kroner i år. Her bidrar regjeringen med 36.460 kroner i støtte, slik at kunden vil måtte ut med på 32.100 kroner.

– Fortsetter så lenge prisene er høye

Geir Pollestad mener regjeringens tiltak har vært nødvendige, vil han unngå nye slike situasjoner.

− Støtten vil holde fram så lenge prisene er høye. I tillegg til de 40 milliardene vil det komme en ordning for næringslivet, samt at vi begrenser eksporten når magasinfyllingen er lav. Vel så viktig som støtten er de varige tiltakene vi jobber med for å endre systemet og å styre markedet slik at vi unngår denne typen situasjoner i fremtiden, sier Pollestad.

(©NTB)

Annonse
Annonse

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til #614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

@Terje SundsbøTallmaterialet viser enkelt og greitt, kaste gode kroner etter dårlige.Du kan også ta med Senterpartiet i denne form for unnamanøver. ...
Terje Sundsbø 23 minutter siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrFor det første: Siden investeringsmidler er den knappe faktoren, må en ta hensyn til både netto samfunnsnytte og investeringskostnadene, dvs. ...
Geir Ole Sætremyr 1 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøVi kan godt bruke samfunnsnytte pr investert kron, men bare i kombinasjon med samfunnsnytte i kroner. Det er trass alt ...
Terje Sundsbø 4 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrNår investeringsmidler er den knappe faktoren, så må en foreta rangering pr. knapp faktor. Eksempelvis netto samfunnsnytte pr. investert krone. ...
Geir Ole Sætremyr 20 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøEg veit ikkje kva gjenståande spørsmål du ikkje har fått svar på.Dersom det gjel sparte CO2 utslepp frå ferga til ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøKva er feil I mi analyse?Eg har dokumentert det KS2 rapporten sei om namfunnsnytten er i kroner. KS2 snakkar ikkje ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse