Kjæledyr får nemlig en stadig viktigere plass i livene våre, og i mange tilfeller kan de også utkonkurrere en menneskelig partner. Det viser tall fra Den store kjæledyrundersøkelsen 2022.
Line Sandstedt jobber som utdanningsansvarlig i Dyrebar Omsorg – en organisasjon som jobber for at mennesker i alle aldre kan få glede av samhandling med dyr. Sandstedt er ikke overrasket over tallene som sier at mange tenker mer på kjæledyret enn partneren sin. Hun setter det på spissen.
– Samboeren din trenger deg ikke, men dyret er helt avhengig av deg, sier hun.
Sjalusi er vanlig
Så mange som 38 prosent svarer at de ville valgt kjæledyret fremfor menneskelig partner dersom de to ikke kom godt overens. Sandstedt sier at det er en kjent problemstilling at partnere kan kjenne på sjalusi overfor kjæledyret og hvor knyttet partneren deres er til kjæledyret.
– I Dyrebar Omsorg jobber vi med hvordan dyr kan hjelpe mennesker, og jeg har vært borti at mennesker kan være sjalu på kjæledyret fordi den andre partneren er mer fokusert på dyret enn dem, for eksempel ved at hunden blir liggende mellom dem i sengen, sier hun.
Når samlivsbruddet er et faktum
Et samlivsbrudd er ofte vondt og krevende. Det å planlegge hva som skal skje med økonomien ved et eventuelt brudd er ikke veldig romantisk, men smart. På samme måte er det lurt å ha snakket om hva som skal skje med kjæledyret.
– Vi anbefaler å ha kontraktsfestet hvem som skal ha omsorg for kjæledyret ved et eventuelt brudd eller ved en skilsmisse, sier Sandstedt og utdyper:
– Jeg har erfart at par sender hunden mellom Oslo og Trondheim for å dele på omsorgen etter et brudd. Hvis man havner der, bør man tenke på hva som er det beste for dyret. Det krever mye av hunder å skifte hjem, og stabilitet og struktur er viktig, sier hun.
Delt bosted er ikke å anbefale
Men for mange er 50/50-løsning den eneste muligheten fordi de ikke har tid eller mulighet til å ha kjæledyret på fulltid. Da er Sandstedt klar med sine råd.
– Bli enige om hvordan dere gjør det med levering og henting, og avtal å ha samme regler i begge hjem. På den måten får hunden mest mulig forutsigbarhet. Det er med hunden som med små barn; de er avhengig av at vi voksne tar ansvar og gjør det som er best for dem til enhver tid.
– Jeg har jobbet med mange hunder som har bodd 50 prosent i to ulike hjem, og noen ganger anbefaler jeg at de går over til å ha kun et hjem fordi hunden mentalt sett ikke klarer å skifte hjem hele tiden. Så man må se an hva som er bra for hunden og handle deretter, avslutter hun.
