Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Artikkel
NTB
26 januar 2023 07:44
Del på Facebook
Butikkene har varslet et prishopp på mat fra 1. februar. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Butikkene har varslet et prishopp på mat fra 1. februar. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Matutgiftene for en familie på fire kan øke med over 14.000 kroner i året fra 1. februar. Eksperter frykter for kostholdet, men har tips til billig, sunn mat.

– Den største utfordringen er jo at dette kan bidra til enda større sosiale helseforskjeller. Vi ser allerede i dag at livsstilssykdommer er mer utbredt blant dem med dårlig råd. Dette kan forverres. Vi vet at pris er veldig avgjørende for folk når de velger matvarer, sier ernæringsfysiolog med doktorgrad i ernæring Tine Sundfør til NTB.

Annonse
Annonse

Sunne matvarer som laks og torsk har hatt noe av den største prisveksten så langt. Ernæringsfysiologen frykter det kan føre til at folk spiser mer usunt. Men det trenger ikke nødvendigvis bli slik.

– Man kan leve sunt og samtidig på budsjett, slår hun fast.

(Tips følger nederst i saken)

1.200 kroner mer i måneden

1. februar kommer ett av to årlige prishopp på mat. Dagligvarekjedene har på forhånd varslet at prisene kan øke med rundt 10 prosent.

– Dette kommer i tillegg til alle andre priser som øker, så det er ganske åpenbart at folk vil merke det, sier forskningsleder Alexander Schjøll hos Forbruksforskningsinstituttet SIFO til NTB.

Sifo lager årlig det såkalte referansebudsjettet, som viser hvilke utgifter nordmenn har i gjennomsnitt.

– I vårt referansebudsjett beregner vi at en vanlig familie på fire, med to barn i alderen 6–9 år, bruker cirka 12.000 kroner på mat i måneden. Hvis prisene på øker med 10 prosent, blir jo det 1.200 kroner ekstra i måneden eller 14.400 kroner i året, sier Schjøll.

Bekymret

Nordmenn bruker rundt 11 prosent av pengene sine på mat. Nivået er historisk lavt, og det er også lavt i internasjonal sammenheng. Men nå kan denne andelen øke.

– Jeg er veldig bekymret for husholdninger som i utgangspunktet hadde dårlig økonomi. De blir hardest rammet, sier forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea.

Hun tror også at prisøkningen kan føre til at folk spiser mer usunt.

– Vi forbrukere ønsker så klart å spise sunnere og mer bærekraftig, men det er til syvende og sist lommeboken som bestemmer, sier hun.

Sunne, bærekraftige varer som er gode for helsen, koster ofte mer, påpeker hun.

– Det er allerede vanskelig for mange å spise sunt, selv om vi oppfordres til det. Når økonomien blir presset, blir det enda vanskeligere.

Supper og grøt

Ernæringsfysiologen har flere tips til hvordan man kan kutte ned på matvarebudsjettet – og samtidig spise sunt.

– Spis havregrøt. Lag gode supper. Det finnes mye sunn mat som også er billig, sier Sundfør.

Hun trekker fram to klassikere som kanskje ofte havner litt i skyggen:

– Fiskeboller og fiskekaker har fått et ufortjent dårlig rykte. Det er prosessert mat, men det er også sunt. I hvert fall hvis du velger variantene med høyt fiskeinnhold.

Selv elsker Sundfør havregrøt til frokost.

– Det er superenkelt og samtidig ekstremt billig, sier hun.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Ta vare på rester

Et annet tips er å spise grønnsaker som er i sesong:

– Nylig la jeg merke til at ananasen var veldig billig, og ekstra god. De tingene som er i sesong, selges alltid billigere.

Videre er det lurt å holde orden i kjøleskapet, sånn at man vet hvilke rester man har. Og ikke minst: tenke systematisk for å få brukt restene.

– Det hjelper lite at man har tatt vare på mat i kjøleskapet hvis man uansett må kaste det etter en stund, sier Sundfør.

Hun foreslår en fast restemiddag i uka.

– Man må kanskje supplere litt for å få et fullverdig måltid, men det er utrolig hva man kan bruke om igjen.

Dyre sjokolader

Sundfør har også et kombinert spare- og slanketips:

– Lag passelige porsjoner, og ikke mer mat enn man trenger. Det er umulig å spise mat man ikke har laget.

Hun minner også om at usunt ikke alltid er billigst.

– Ta melkesjokolader for eksempel. Hvis det er tilbud på 20 kroner for 200 gram, synes folk det er veldig billig. Men det er en kilopris på 100 kroner. Samtidig møter jeg folk som synes epler med kilopris på 29,90 er dyrt, sier Sundfør.

Kutt ut sukkervarer

– Hvilke matvarer bør man kutte først?

– Luksusvarer som dyr alkohol og sukkerrike matvarer. Vi kan godt si at sukkerdrikker er billige, sammenlignet med andre varer. Men når det er noe du overhodet ikke trenger, så er det jo fortsatt dyrt. Folk kan også med fordel kutte ut dyre fileter med kjøtt, og erstatte det med belgfrukter.

På den andre siden har ernæringsfysiologen følgende oppfordring:

– Folk bør heller prøve å tviholde på grønnsaker, frukt og fiskefileter, selv om det kan være dyrt.

Her er enda flere tips for sunn og billig mat:

* Bak brød selv – helst grovt

* Plukk blåbær og sopp i naturen når det er sesong. Og andre bær og frukter du eventuelt har tilgang på.

* Styr unna «3 for 2»-tilbud hvis du uansett bare skal ha én

* Dropp ferdigretter fra butikken – ofte dyrt og usunt

* Lag matpakke. Med mindre du har billig kantine på jobb, er det mye å spare. Også hvis man er på farten. – Det å kjøpe ferdigpåsmurt er ekstremt dyrt, uten at det nødvendigvis er en stor kulinarisk opplevelse, sier Sundfør.

(©NTB)

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til #614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 3 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøTallmaterialet viser enkelt og greitt, kaste gode kroner etter dårlige.Du kan også ta med Senterpartiet i denne form for unnamanøver. ...
Terje Sundsbø 3 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrFor det første: Siden investeringsmidler er den knappe faktoren, må en ta hensyn til både netto samfunnsnytte og investeringskostnadene, dvs. ...
Geir Ole Sætremyr 3 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøVi kan godt bruke samfunnsnytte pr investert kron, men bare i kombinasjon med samfunnsnytte i kroner. Det er trass alt ...
Terje Sundsbø 3 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrNår investeringsmidler er den knappe faktoren, så må en foreta rangering pr. knapp faktor. Eksempelvis netto samfunnsnytte pr. investert krone. ...
Geir Ole Sætremyr 3 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøEg veit ikkje kva gjenståande spørsmål du ikkje har fått svar på.Dersom det gjel sparte CO2 utslepp frå ferga til ...
Geir Ole Sætremyr 4 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøKva er feil I mi analyse?Eg har dokumentert det KS2 rapporten sei om namfunnsnytten er i kroner. KS2 snakkar ikkje ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse