Flere partier kritiserer helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) for å skape usikkerhet rundt økonomien til sykehusene.
Onsdag måtte Kjerkol stå skolerett og forsvare regjeringens helsepolitikk i Stortingets spørretime.
Høyres Tone Trøen påpekte at sykehusene står i en svært krevende økonomisk situasjon, noe som krever en klar ledelse.
– Regjeringen bidrar til det motsatte, slo Trøen fast.
– Ingen pølsebod
Hun viser til at siden midten av januar har regjeringen kommet med en rekke ulike signaler når det gjelder størrelsen på pengesekken til sykehusene.
– Det er fremdeles helt uklart hvilket handlingsrom sykehusene har i 2023, sa Trøen.
Også KrF-leder Olaug Bollestad er kritisk til Kjerkols styring.
– Skjønner Kjerkol at hun ikke styrer en pølsebod, men faktisk styrer den viktigste sektoren for å skape trygghet for folk? Uforutsigbarheten bare så langt i 2023 tyder ikke på det, sier hun.
– Senest i går møtte jeg tillitsvalgte i helsesektoren i Rogaland, og de forteller at de blandede signalene fra regjeringen skaper stor forvirring og usikkerhet, sier Bollestad.
– Ærlig samtale
Kjerkol medgir at helsetjenesten trenger forutsigbarhet.
– Det viktigste er at vi har en ærlig samtale om utfordringene. Men det som er vanskelig å forutsi, er hva pris- og lønnsveksten vil bli, påpekte hun.
Ifølge Kjerkol jekket Ap-Sp-regjeringen opp sykehusbudsjettet i fjor med 4,7 milliarder i fjor sammenlignet med forslaget til Solberg-regjeringen.
Mandag la regjeringen også 2,5 milliarder ekstra på bordet som en varig økning i sykehusenes driftsbevilgning. I tillegg vil sykehusbevilgningene bli justert for pris- og lønnsvekst i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett (RNB) i mai, lover Kjerkol.
– Men det er fortsatt sånn at sykehusene må gjøre tøffe prioriteringer, sier helseministeren.
Frp: – Ut av dvalen
Den siste tida har søkelyset vært rettet mot blant annet uverdige forhold i eldreomsorgen. Frps Bård Hoksrud mener regjeringen er alt for seint ute med å øke antall sykehjemsplasser og viser til at det i år bare er planlagt 93 nye plasser.
– Dette holder ikke. Nå er det på tide for regjeringen å komme ut av dvalen, sa han.
Hoksrud anklager også regjeringen for å skape et enda mer todelt helsevesen. Han peker på at det nå står nesten 250.000 personer i helsekø, samtidig som regjeringen har kuttet bevilgningene til private helsetilbud.
– Med Arbeiderpartiets politikk er det nå vanlige folk som må stå i kø, mens de som har penger, bare kan kjøpe seg fram i køen, slo han fast og viset til at Värmland-regionen i Sverige har inngått avtale med det norske privatsykehuset Aleris for å redusere sin egen helsekø. Hver uke busses svenske pasienter til Norge.
– Hvorfor mener statsråden det er riktig at norske pasienter skal stå i en lang helsekø, samtidig som svenske pasienter får fast track på ledig kapasitet i Norge, spurte Hoksrud.
– Grov overforenkling
Dette er en grov overforenkling, repliserer Kjerkol, som viser til at privat behandlingsvalg ikke har førte til nevneverdig kortere køer.
Samtidig uttrykker hun skepsis til at norske leger bruker sin kapasitet til å behandle svenske pasienter.
– Vi må få en sterkere «vi»-følelse og få helsetjenesten vår til å henge bedre sammen. Da får vi også ned helsekøene, sier helseministeren.
(©NTB)
