Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Artikkel
NTB
02 mai 2023 09:00
Del på Facebook
Kunder handler i den store markedshallen i Budapest. I mars hadde matvareprisene steget med 45 prosent sammenlignet med nivået ett år tidligere. Foto: Denes Erdos / AP / NTB
Kunder handler i den store markedshallen i Budapest. I mars hadde matvareprisene steget med 45 prosent sammenlignet med nivået ett år tidligere. Foto: Denes Erdos / AP / NTB

Over hele verden må familier legge om kostholdet og spare for å klare de høye matprisene. Det til tross for at markedsprisen på viktige matvarer har falt.

På en restaurant i utkanten av Nairobi har størrelsen på chapatiene – den lokale lefsevarianten – krympet. Prisen på matolje er blitt for dyr.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Samtidig har folk i Pakistan motvillig blitt vegetarianere fordi de ikke lenger har råd til kjøtt.

Og i Ungarn har en kafé fjernet hamburgere og pommes frites fra menyen ettersom både prisen på kjøtt og matolje har steget til værs.

– De fleste dager har vi ikke råd til å spise lunsj og middag fordi vi må betale husleie og skolepenger, sier kenyanske Linnah Meuni.

Ifølge firebarnsmoren koster 2 kilo maismel dobbelt så mye som hun tjener i løpet av en dag på å selge grønnsaker i en bod.

Tolv måneder med nedgang

Allerede før Russland invaderte Ukraina, var mat blitt merkbart dyrere. Da krigen skapte problemer for eksport av korn og gjødsel, steg prisene enda mer.

Men på verdensmarkedet tok prissjokket slutt for lenge siden. Ifølge FN har matprisene sunket i tolv måneder på rad. Det skyldes blant annet gode innhøstinger i Brasil og Russland, samt kornavtalen som gjør at Ukraina kan eksportere korn og andre matvarer via Svartehavet tross russiske krigsskip.

Matprisindeksen til FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) viser at prisene nå er lavere enn da russiske soldater gikk inn i nabolandet.

I mange land – fra USA og Europa til de fattigste utviklingslandene – skaper høy inflasjon fortsatt problemer.

Men hvorfor har ikke prisnedgangen på verdensmarkedene ført til at maten er blitt billigere i butikker og på restauranter?

Mellom bondegård og butikk

Joseph Glauber, tidligere sjeføkonom i USAs landbruksdepartement, understreker at det ikke kun er råvareprisen som bestemmer prisen som kundene til slutt må betale. I USA er for eksempel 75 prosent av prisen knyttet til det som skjer med en vare etter at den har forlatt bondegården.

– Det er prisen på energi. Alle prosesseringskostnader. Alle transportkostnader. Alle utgifter til arbeid, sier han.

– Matinflasjonen kommer til å synke, men den kommer til å synke langsomt fordi det er andre faktorer som fortsatt ligger ganske høyt, sier Glauber videre.

Matprisene i EU lå 19,5 prosent høyere i mars sammenlignet med samme måned i fjor, mens de i Storbritannia hadde steget med 19,2 prosent, den største økningen på nesten 46 år.

– Det er massevis av markedsfaktorer akkurat nå, grunnleggende forhold som kan forklare hvorfor vi har en slik inflasjon, sier Glauber, som nå er seniorforsker ved International Food Policy Research Institute.

Sterk dollar

Blant annet bidrar den sterke dollarkursen til å holde prisene oppe i land utenfor USA. Det var ikke tilfelle i 2007-2008, en periode som også var preget av høye matpriser.

Annonse
Annonse

– Denne gangen har vi hatt en sterk dollar og en ettertraktet dollar. Prisen på korn og hvete blir børsnotert i dollar per tonn. Når du gjør det om til lokal valuta, fører det til at de ikke får med seg prisnedgangen som preger varemarkedet og FNs matvareindeks, sier Glauber.

I Kenya spiller også tørken en rolle. Den har forsterket matmangelen og de høye prisene som skyldes krigen i Ukraina.

Prisen på maismel, som kenyanere bruker til å lage maisgrøten ugali, er doblet det siste året. En annen forklaring på at prisene holder seg høye, er at president William Ruto avviklet matvaresubsidiene etter valget i 2022 – subsidier som skulle beskytte forbrukerne mot inflasjon.

I tillegg bidrar de høye energiprisene til at det er blitt dyrere å male korn.

Sjokkpriser i Ungarn

I Europa er Ungarn blant landene som er hardest rammet av prisstigningen på mat. I mars lå prisene 45 prosent høyere enn samme måned året før.

I Café Csiga i sentrum av Budapest må kundene betale rundt 30 prosent mer for maten de spiser ettersom ingrediensene er blitt dyrere.

– Kokken vår følger prisene hver dag, så innkjøpet av ingredienser blir nøye kontrollert, sier daglig leder Andras Kelemen.

Hamburgere og pommes frites finnes ikke engang på menyen. Det ble for dyrt.

Jozsef Varga, som selger frukt og grønnsaker i Budapests historiske markedshall, forteller at utgiftene til innkjøp har økt med 20–30 prosent. Alle kundene hans har merket seg prisstigningen – noen mer enn andre.

– De med mer penger i lommebøkene sine, kjøper mer, og de med mindre, kjøper mindre, sier Varga, som merker at mange kunder klager over hvor dyrt alt er blitt.

Måtte legge ned tebod

I Pakistan sier butikkeier Mohammad Ali at enkelte kunder har sluttet å kjøpe kjøtt. De nøyer seg med vegetarkost. Selv prisen på grønnsaker, bønner, ris og hvete har steget med 50 prosent.

Utenfor hovedstaden Islamabad sitter Zubaida Bibi (45) ved mursteinshuset sitt. Livet har aldri vært enkelt, sier hun, men nå har prisene steget så mye at det er blitt vanskelig å leve. I jobben som hushjelp tjener hun kun 8.000 pakistanske rupi i måneden – noe som tilsvarer 300 kroner.

Nylig sto hun i en lang kø for å få gratis hvete fra regjeringen.

– Vi trenger mange andre ting, men vi har ikke engang nok penger til å kjøpe mat til barna våre, sier Bibi.

For å klare seg får hun penger fra sin yngre bror, Sher Khan. Men han har det også vanskelig. Som følge av høye brenselspriser har han måttet stenge en bod der han solgte te.

– Stigende inflasjon har veltet budsjettet mitt. Jeg tjener mindre og har høyere utgifter, sier han.

(©NTB)

Annonse
Annonse

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse

Innlogging

Siste kommentarer

Terje Sundsbø 7 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
De som ønsker å stoppe Møreaksen, bør ha tenkt gjennom alternativene. Hvordan mener de fylkeskommunen skal finansiere fergefritt til Aukra ...
Terje Sundsbø 7 timer siden Brobygging
@Geir Ole SætremyrSom eksempel på flaskehalser viser du til veier der trafikken går nærmest uhindret og gratis 24 timer i døgnet. Er ...
Denne bekymringen for fylkesøkonomien er berettiget. Som lokalpolitiker som har vært vara i samferdselsutvalget har jeg fulgt økonomien i fylket ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Brobygging
@Terje SundsbøFlaskehalsar som er inne er forbi Veblungsnres, Brustuglia på E136,  3 bruer på RV70, E39 Volda til Ørsta. I tillegg ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Brobygging
@Geir Ole SætremyrEn flaskehals er en trafikkhindring. Og her er ferger utvilsomt den virkelig store flaskehalsen. Hva mener du en flaskehals er?Jeg ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Brobygging
@Terje SundsbøDu veit inderlig vel kva ein flaskehals er.Kva er ditt forslag til korleis Noreg skal nå klimamåla sine?Frank Sve fikk ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse