29-åringen Edward Snowden rystet verden med sin dokumentasjon på amerikansk masseovervåking. Verken statsledere eller Facebook-brukere var trygge.
Denne uken er det ti år siden Edward Snowden skapte furore fra et hotellrom i Hongkong.
Filmskaperen Laura Poitras og Guardian-journalisten Glenn Greenwald fikk ubegrenset tilgang til materialet som den tidligere kontraktøren for NSA (National Security Agency) hadde samlet.
Etterretningen fikk sugerør inn i telefon og databruk
Det første sjokket kom i The Guardian med avsløringen av at det største telefonselskapet i USA lot NSA få tilgang til kundenes eposter og metadata på telefonbruk.
Verden fikk også vite om NSA-programmet Prism, som påla de største amerikanske nettselskapene å gi fra seg data om sine brukere. Omfanget av overvåkingen ble vist fram i en ny avsløring samme uke. Edward Snowden hadde NSA-presentasjoner som viste at tjenesten samlet inn nesten 3 milliarder personopplysninger om amerikanere bare i februar 2013.
Snowden viste at ingen var trygge for den massive elektroniske nysgjerrigheten som amerikanske overvåkingsmyndigheter la for dagen. Spesielt ikke amerikanere, som skal ha en grunnlovsfestet rett til å beskytte egen privat kommunikasjon.
Mer sikkerhet og kryptering
Ti år etter den dramatiske uken i Hongkong har Edward Snowden blitt russisk statsborger, giftet seg og fått to sønner i Moskva.
Amerikansk etterretning samler fortsatt inn store mengder privat informasjon som enten er lagret eller blitt overført elektronisk. Men avsløringene fikk likevel varig betydning i form av en økende oppmerksomhet om personvern og kryptering.
– Lekkasjene førte til at nesten alle vestlige demokratier tok en historisk diskusjon om forholdet mellom innbyggerne og myndighetenes masseovervåkingsprogrammer. Det ble også reist spørsmål om overvåkingen skulle underlegges kontroll, sier Snowdens advokat Ben Wizner til nyhetsbyrået AFP.
Privat informasjon om flere milliarder
Under sin tid som innleid systemadministrator lastet Snowden ned tusenvis av dokumenter fra NSA og CIA. Dokumentene viste at apparatet som ble bygd opp i kjølvannet av terrorangrepene 11. september 2001, hadde utviklet seg til et monster.
Dokumentene viste også at USA i samarbeid med Storbritannia lagret privat informasjon om flere milliarder mennesker uten at det var noen grunn til mistanke.
USA var i stand til å avlytte ledere i andre land, som den tyske statsministeren Angela Merkel. Rutinemessig ble opplysninger fra private selskaper, sykehus og universiteter samlet inn. Med britisk hjelp var USA også i stand til å avlytte all trafikk som gikk gjennom undersjøiske kommunikasjonskabler.
Det britiske hovedkvarteret for signaletterretning, GCHQ (Government Communications Headquarters), hentet inn flere millioner bilder fra webkameraer som ble brukt til å chatte på Yahoo.
Ingen grenser for innsamling
Snowden framholdt at problemet ikke lå i begrunnelsen om å bekjempe terrorisme, men at de hemmelige overvåkingsprogrammene ikke hadde noen grenser for hva de kunne samle inn av opplysninger.
– Offentligheten må få lov til å avgjøre om politikken og overvåkingsprogrammene er rett eller galt, argumenterte Snowden.
Varsleren Snowden utløste et raseri i de amerikanske hemmelige tjenestene. De beskyldte ham for å ødelegge antiterrorarbeidet og å hjelpe USAs fiender. De samme tjenestene nektet å tallfeste skadene Snowden hadde påført dem, men fastholdt at overvåkingen hadde forhindret flere dusin terrorangrep.
NSA-direktør James Clapper uttalte i 2016 at den største skaden Snowden bidro til, var å gjøre NSAs arbeid mer vanskelig fordi internettselskaper, telefonoperatører, programmerere og andre tok i bruk kryptering.
Påvirket personvernet i EU
I 2018 innførte EU personvernforordningen GDPR (General Data Protection Regulation), som blant annet hadde som mål å regulere innsamling og bruk av brukerdata hos amerikanske tek-giganter som Facebook og Google.
– Snowdens avsløring av verdensomspennende overvåking fikk håndgripelig påvirkning på personverndebatten i Europa, skrev direktøren for det filantropiske investeringsselskapet Omidyar Group, Gus Rossi, da direktivet ble innført.
Facebook fikk i mai i år 1,2 milliarder euro i bot for brudd på personvernforordningen. Boten tilsvarer 14 milliarder norske kroner etter dagens kurs. Det var Irland som fikk gjennomslag for at Facebook ikke håndterte brukerdata fra europeiske brukere godt nok til at de var trygge fra NSA og CIA.
Fast i Moskva
Den nå 39 år gamle Edward Snowden jobber fortsatt for å fremme personvern. Han livnærer seg på å holde taler og å være konsulent.
Snowden tør ikke forlate Russland av frykt for å bli pågrepet og utlevert til USA, som har siktet ham for spionasje.
– Han ville foretrukket å bo et annet sted. Vi ønsker begge at det skulle vært mer å velge mellom enn et høysikkerhetsfengsel eller å bo i Russland, sier Snowdens advokat Ben Wizner.
(©NTB)
