Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Artikkel
NTB
05 juli 2023 10:52
Del på Facebook
Ekspertene mener det er slutt på raske, kollektive prishopp på matvarer i butikkene. Måten butikkjedene forhandler med leverandørene har endret seg. Foto: Lise Åserud / NTB
Ekspertene mener det er slutt på raske, kollektive prishopp på matvarer i butikkene. Måten butikkjedene forhandler med leverandørene har endret seg. Foto: Lise Åserud / NTB

Det ble ikke noen bred justering i matvareprisene etter leverandørforhandlingene 1. juli. Nå tror ekspertene at prisene vil endre seg mer dynamisk framover.

I mange år har lommeboka til norske husholdninger fått kjenne på resultatet av forhandlingene mellom de store matvarekjedene og leverandørene.

Annonse
Annonse

Butikkprisene pleide å øke 1. februar og 1. juli hvert år i såkalte prisvinduer hvor leverandørene justerte innkjøpsprisene.

I år endret det seg da det ikke ble noen prisøkning 1. februar fordi Kiwi ikke satte opp prisene, og de andre kjedene fulgte etter. Deretter steg prisene sakte etter påske.

– Heller ikke nå har vi sett prisøkningen i butikkene. Det skyldes delvis at man ikke forventet at innkjøpsprisene skulle øke så mye nå 1. juli, men også Rema 1000s initiativ til å forhandle mer kontinuerlig med leverandørene. Det er fortsatt usikkert hvor mange av kontraktene som er reforhandlet, sier professor Øystein Foros ved Norges handelshøyskole til NTB.

Utdatert system

Foros tror mye tyder på at dette særnorske fenomenet med at innkjøpsprisene endres på bestemte dager i året, har gått ut på dato.

– Jeg tror i sum at det er bra at vi ikke har et særnorsk system, men utfallet vil fortsatt avhenge av forhandlinger mellom matvarekjedene og leverandørene. Man kan ikke si noe bastant om hvordan dette slår ut i sluttprisene, sier han.

Annonse
Annonse

Foros forklarer at innkjøpsprisen lenge var lavere i Norge enn i mange andre land fordi prisvinduene her hjemme forsinket prisøkningen.

– Hvis kjedene går bort fra dette systemet, vil butikkprisene nok reagere raskere når råvarepriser endres, og vi vil se en mer dynamisk endring i prisene.

Kundene må bli mer bevisste

Den nye forhandlingsmodellen til Rema 1000 har endret måten dagligvarekjedene priser varene sine.

– Det er mer uoversiktlige tider nå, og kundene må passe på selv. Rema 1000 sier de vil holde prisene fast eller kanskje sette dem ned, og de gir rabatter på en rekke varer. Coop sier også at de skal låse prisene på 100 viktige varer, sier dagligvareekspert og BI-professor Odd Gisholt til NTB.

Han mener vi utover sommeren og høsten vil se at kjedene kommer med nye og kreative løsninger på prising, men understreker at dette ofte kun gjelder på et mindre utvalg varer, der prisene vil presses hardt. Det kan også være store variasjoner på fem til seks andre varer som ikke omfattes av matbørsen, forklarer han.

– Forbrukerne må passe mer på, ha alle lojalitetskort og følge med i timen.

(©NTB)

Annonse
Annonse

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDette er politikk gjennom Regjering og Storting.Det er ikkje noko Naturvernforbundet arbeider med, men vi registrerer kva rammeverk som er ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Geir Ole SætremyrDu svarer ikke på spørsmålet. Er det vanlig praksis i Naturvernforbundet?
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDu må adressere dette hos andre.
Terje Sundsbø 1 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Geir Ole SætremyrPå Møreaksen betaler bilistene bompenger, på jernbane betaler passasjerene billett. Mitt spørsmål gjelder fortsatt:Hvorfor behandles lokal forankring og finansiering ulikt ...
Terje Sundsbø 2 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Anne Mari SandshamnSkålaveien var ikke et fergeavløsningsprosjekt, og mottok aldri offentlig støtte. Skålavegen ble bygget som en privat vei i regi av ...
Geir Ole Sætremyr 2 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDer er ei forskell  Møreaksen skal delfinansierast via bompengar. Jernbane via passasjernbilett.80% staleg finansiering av Møreaksen.  Vesentlig statlig bidrag til finansiering ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse