Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Artikkel
NTB
29 august 2023 08:30
Del på Facebook
Filmplakaten for den russiske spillefilmen «Vitnet» står på en kino i Moskva. Propagandafilmer som dette om Russlands krigføring i Ukraina, er noe president Vladimir Putin vil ha mer av. Foto: Aleksander Zemlianitsjenko / AP / NTB
Filmplakaten for den russiske spillefilmen «Vitnet» står på en kino i Moskva. Propagandafilmer som dette om Russlands krigføring i Ukraina, er noe president Vladimir Putin vil ha mer av. Foto: Aleksander Zemlianitsjenko / AP / NTB

En historie om voldelige ukrainske nazister som dreper og torturerer sine egne, utspilles i en statlig støttet russisk spillefilm. Putin vil ha mer av dette.

Filmen «Vitnet» hadde premiere på russiske kinoer 17. august. Det er den første statlig støttede russiske helaftens spillefilm om krigen i Ukraina.

Annonse
Annonse

Handlingen er omtrent denne: Samtidig som Russland invaderer Ukraina, strander en belgisk fiolinist i Kyiv. Musikeren blir satt på harde prøvelser. Han overlever så vidt inhumane forbrytelser og voldelig kriminalitet begått av ukrainske nasjonalister. Fiolinisten får en sterk trang til å fortelle verden hva som egentlig skjer i Ukraina.

Vil ha flere spillefilmer

Plottet i «Vitnet» følger til punkt og prikke historien som Kreml har fortalt siden starten av krigen. Lanseringen av filmen kommer etter at russiske myndigheter har lansert en plan for å få laget flere filmer som glorifiserer Russlands handlinger i Ukraina.

Planen inngår i en ny offensiv for propagandafilmer. Men om filmene når ut til et stort publikum, gjenstår å se. Lignende filmer har opplevd katastrofale besøkstall. Sosiologer mener filmpublikumet ikke ønsker å se krigsfilmer. De er heller ikke sultne på nyheter fra Ukraina.

– Vi får hele tiden svar på at det er et stort stress og en stor pine. Enkelte russere insisterer på at de ikke diskuterer, ikke ser på og ikke hører på nyheter fra Ukraina, sier Denis Volkov til nyhetsbyrået AP. Han leder Levadasenteret som er Russlands fremste meningsmåler.

Propagandasåpe om Syria

Filmmediet er viktig og har blitt brukt av myndigheter til å forme patriotiske beskjeder. Propagandafilmer ble flittig brukt av Sovjetunionen, men også av USA under og rett etter andre verdenskrig.

Med vekslende hell er også statlig støttet propagandafilm brukt under konflikter i Midtøsten. Borgerkrigen i Syria har for eksempel vært tema i flere saudiarabiske såpeoperaer.

Flere av dem hadde støtte til den syriske presidenten Bashar Assad som en viktig ingrediens.

Putin krever spillefilm fra Ukraina

Det er ikke tilfeldig at Russland i dag satser på fiksjon. Myndighetene snakker åpent om sitt mål å bringe Ukraina-krigen til det store lerretet. President Vladimir Putin har beordret kulturminister Olga Ljubimova til å sørge for at kinoene viser filmer om den «militære spesialoperasjonen» i Ukraina.

Prioriterte tema i disse filmene skal blant annet være «russiske styrkers heltemot» og deres kamp mot den «moderne manifestasjonen av nazi- og fascistideologien» som Putin beskylder ukrainske for å fremme.

Russiske filmskapere kan forsyne seg av en statlig pott på 30 milliarder rubler. Det tilsvarer omtrent 3,4 milliarder kroner etter dagens kurs.

Annonse
Annonse

– Det er et ondskapsfullt system når staten blir den viktigste og rikeste produsenten av film. Alle filmer må ha en statlig godkjenning slik at sensurmekanismene fungerer også for filmskapere som ikke tar imot statlige penger, sier den russiske filmkritikeren Anton Dolin til AP.

Fikk støtte – ble karakterisert som anti-russisk

Det er ikke alle russiske filmskapere som lager propaganda av filmstøtten de får fra staten. Den Oscar-nominerte filmen «Leviatan» fikk offentlig støtte.

Regissør Andrej Zvyagintsev lagde en samfunnskritisk film om maktmisbruk og korrupsjon. Opptakene ble gjort i fiskerlandsbyen Teriberka på Kolahalvøya. Men etter premieren i 2015 ble filmen karakterisert som antirussisk av kulturdepartementet.

– Den russiske filmindustrien ble inntil nylig oppfattet som kulturelt global og i stand til å produsere gode filmer som også tidvis utfordret regimet, sier Gregory Dolgopolov. Han er filmlærer ved University of New South Wales i Australia.

Forsvarsministeren dikterte handling

Både etter den korte krigen mot Georgia i 2008 og etter annekteringen av Krim-halvøya i 2014 ble det produsert russiske spillefilmer med propagandamål.

Forsvarsminister Sergej Sjojgu hadde ideen til den helaftens spillefilmen «Krim» fra 2017, som forsvarte annekteringen. Året etter kom en romantisk komedie på TV der byggingen av en bro som knytter Krim til fastlandet, var en viktig ingrediens.

Men stort sett har den russiske filmindustrien vært ganske lunken til å produsere propagandafilm om krigen med Ukraina. Av mer enn hundre filmer produsert hvert år siden 2014, er det bare et drøyt titall som handler om konflikten med Ukraina.

Nye filmer på vei

Men dette er i endring, ifølge Ivan Philippov som er kreativ leder i produksjonsselskapet AR Content. To nye Ukraina-filmer er i produksjon. «Militssoldaten» handler om en kunstner som forlater bohemlivet i Moskva for å slutte seg til en russisk milits i Øst-Ukraina. I «Oppdrag Ganges» følges russiske styrker som skal redde indiske studenter som er fanget i en ukrainsk by.

De største amerikanske filmselskapene boikotter Russland, Det åpner for at russiske filmer får bedre besøkstall. Den største suksessen «Tsjeburashka» er en nyinnspilling av en sovjetisk eventyrfilm.

– Filmindustrien lærte av dette at russerne veldig gjerne vil se virkelighetsflukt. De vil svært lite se film om krigen, sier Ivan Philippov.

(©NTB)

Annonse
Annonse

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 14 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Terje SundsbøHusk at inngangen var fergefri E39, oppfatta som ein skulle slippe ferge over Romsdalsjorden, og andre fergestrekningar frå Kristiansand til ...
Terje Sundsbø 14 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Geir Ole SætremyrIngen har betvilt at uten Møreaksen så er fergeavløsning til Otrøya og Gossen et fylkeskommunalt ansvar. Men det ingen av ...
Geir Ole Sætremyr 17 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Terje SundsbøKorrekt.Uten Møreaksen vil eventuell frgeavkøysing bli eit fylkeskommunalt ansvar.Og, ein fylkeskommune uten økonomisk ryggrad til å gjennomføre dette etter den ...
Terje Sundsbø 18 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Geir Ole SætremyrNei, hovedargumentet for Møreaksen er ikke fergefritt til Otrøya og Gossen. I dette innlegget fra Rasmussen viser han til at ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Terje SundsbøDet som er hovedargumentet frå di side er at Otrøya og Gosssen skal få fastlandssamband. Og det kan bare skje ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Geir Ole SætremyrDu sier at premisset for fergefri E39 er at det først og fremst skal legge til rette for fergeavløsning for ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse