Barn i familier med lav inntekt har sjeldnere tannregulering enn barn fra høyinntektshusholdninger, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Tannregulering er ikke en del av det offentlige tannhelsetilbudet, og de som trenger regulering, blir i hovedsak henvist til private kjeveortopeder. Hvor mye man må betale i egenandel, avhenger av hvor stort behovet for regulering er.
Resultatene fra SSBs analyse av bruk av tannregulering hos barn og unge fra 2012 til 2022 viser gjennom hele perioden forskjeller i bruken av regulering etter inntektsnivået til foreldrene.
Mens 13,4 prosent av barn blant dem med lavest inntekt brukte tannregulering i perioden, var tilsvarende tall 20,5 prosent blant dem med høyest inntekt. Det betyr at barn i husholdninger med høyest inntekt bruker tannregulering omtrent 50 prosent mer enn barn i husholdninger med lavest inntekt.
For barn og unge med svært stort behov for regulering, som dermed får dekket 100 prosent av fastsatte takster, er andelen som bruker tannregulering, omtrent 24 prosent høyere blant barn i familier med 20 prosent høyest inntekt sammenlignet med barn i familier med 10 prosent lavest inntekt.
– Resultatene tyder ellers på at forskjellene i bruken ville ha vært enda større dersom egenandelen var større. Med andre ord ser det ut til at refusjonsordningen for tannregulering har en utjevnende effekt, konkluderer SSB i rapporten.
(©NTB)
