Ingvild Kjerkol mener masteroppgaven hennes ikke skulle vært annullert og klager på vedtaket. Nå går saken til Felles klagenemnd.
Det opplyser Kjerkol via sin advokat Marianne Klaussen til NTB.
Nemnda konkluderte med at det forelå et ikke ubetydelig omfang av plagiat i oppgaven. Fusk i et slik omfang som var avdekket, kunne ikke ha oppstått uten at Kjerkol hadde kjennskap til det, mente nemnda, som fant at hun hadde fusket med forsett – altså med vilje.
Men nemnda baserte vedtaket sitt på samme faktiske grunnlag som sensorene hadde i 2021, skriver Klausen i en pressemelding som redegjør for beslutningen om å klage.
– Sensorene foretok en forsvarlig vurdering i 2021 og har ikke gått utenfor de rettslige rammene de har som fagpersoner, skriver Kjerkols advokat.
– Sensurvedtaket de fattet, er derfor gyldig, og masteroppgaven skulle ikke vært annullert, skriver hun videre.
Taus Kjerkol
Kjerkol og medstudenten som hun samarbeidet med om oppgaven, fikk vedtaket fra Nemnda for studentsaker ved Nord universitet for tre uker siden. De hadde frist til torsdag med å bestemme seg for om de ville klage eller ikke.
Nå går altså saken deres videre til Felles klagenemnd, en nasjonal nemnd som behandler saker fra alle universiteter. Behandlingstiden her er nå på cirka fire måneder, opplyser sekretariatet i en epost til NTB.
Den tidligere helse- og omsorgsministeren har selv ikke ønsket å utdype beslutningen om å klage overfor NTB.
– Ingvild Kjerkol har gått av som statsråd og er nå leder av Stortingets energi- og miljøkomité. Hun ønsker å fokusere på sine nye oppgaver og vil ikke å gi noen ytterligere kommentar til klagen, skriver Klausen.
Spør om universiteter kan ombestemme seg
Nemndas vedtak fikk umiddelbart konsekvenser for Kjerkol. Dagen etter kunngjorde statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at hun måtte gå av som statsråd.
Kjerkol er ikke avhengige av mastergraden i arbeidet sitt, men at det er det mange andre tidligere mastergradsstudenter som er, påpeker advokaten.
Et sentralt element i klagesaken er å få avklart om et universitet kan annullere en masteroppgave uten at det har kommet nye opplysninger i saken. Om loven tolkes slik, vil universiteter kunne ombestemme seg og gå mot tidligere sensors faglige vurderinger, fortsetter Klausen.
– Det gir dem en omgjøringsadgang ingen andre forvaltningsorgan har. Dette vil også innebære et rettssikkerhetsproblem for alle som har mottatt en sensur på universitet- og høyskolenivå, skriver hun.
Fjerde runde
Det vil nå bli en fjerde instans som skal ta for seg masteroppgaven til Ap-politikeren. Oppgaven ble først vurdert av sensor i 2021. Deretter ble den sett på av den faglige kommisjonen for studentsaker som ble koblet inn etter at det oppsto mistanke om plagiat.
Kommisjonen landet på en annen konklusjon enn nemnda for studentsaker skulle komme til. De mente at det var mistanke om fusk, men i langt mindre omfang enn nemnda for studentsaker, og under tvil, har Lars Klemsdal i kommisjonen forklart overfor Khrono. Han har tatt til orde for at Kjerkol burde klage.
– Jeg mener at det er viktig prinsipielt at studentene klager inn vedtaket med tanke på presedenshensynet og som et bidrag til at kriterier og vurderingsgrunnlaget for slike saker blir ytterligere avklart, noe det åpenbart er behov for, sier Klemsdal til avisen.
Masteroppgaven ble gjenstand for behandling i nemnd for studentsaker ved Nord universitet etter at mediene omtalte flere tilfeller av tekstlikhet. Plagiatkontrollen viste 19 prosent tekstsammenfall med andre kilder. 11. april kom vedtaket om at oppgaven skulle underkjennes. Og nå klages denne beslutningen altså inn for Felles klagenemnd.
Bakgrunnen for at den faglige kommisjonen og Nemnda for studentsaker endte på ulik konklusjon, var at kommisjonens vurderingen var faglige, mens nemndas var juridiske, har nemndleder Eilif Nordahl forklart, ifølge Dagens Næringsliv.
Kritisk til lekkasjer
Kjerkol håper at Felles klagenemnd skal få arbeidsro til å vurdere den prinsipielt viktige saken videre, avslutter Klaussen.
Hun skriver at det er forståelig at saken har fått stor oppmerksomhet i mediene.
– Det har likevel vært en belastning for mine klienter at Nord universitet ikke har ivaretatt deres grunnleggende rettigheter ved at taushetsbelagt informasjon har blitt gjort kjent i offentligheten. Dette har også bidratt til at saken har blitt fremstilt unyansert i mediene, skriver hun.
Det var betydelig medieomtale av saken under og etter nemndbehandlingen. Blant annet fikk TV 2 tilgang til det tolv sider lange vedtaket. Nemndleder Eilif Nordahl sier til VG at han stiller seg helt uforstående til at det skal ha vært noen form for lekkasje fra klagenemnda.
– Jeg kan ikke se hva slags interesse noen i klagenemnda skulle ha av å lekke ut informasjon, sier han.
Det ble sjekket med IT-tjenesten om informasjonen kan ha kommet ut gjennom en datalekkasje, men at det ikke var noe som tydet på at det har skjedd.
(©NTB)
