Revidert nasjonalbudsjett inneholder lite som direkte vil endre privatøkonomien til folk flest. Men det ligger an til reallønnsvekst for mange.
– Det er ikke så mye juicy i dette reviderte nasjonalbudsjettet sett fra privatøkonomisk avdeling. Det er svært lite som direkte har noe å si for folks privatøkonomi, men det pleier det heller ikke å være i revidert nasjonalbudsjett, sier privatøkonom Hallgeir Kvadsheim til NTB.
Forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1 stemmer i:
– Nordmenns lommebok blir lite påvirket av det reviderte budsjettet. Men hvis regjeringens anslag slår til, blir prisstigningen klart under lønnsveksten i år. Det vil gi folk flest mer å rutte med, skriver Gundersen i en epost til NTB.
Dette var også finansminister Trygve Slagsvold Vedums poeng da han tirsdag la fram regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.
– Det mest gledelige for alle, er at det i år ligger an til reallønnsvekst. Det brede lag får bedre hverdagsøkonomi, sier finansministeren (Sp).
Vil fjerne omstridt arbeidsgiveravgift
Prisveksten er på vei ned, ifølge regjeringen. De tror på en prisvekst på 3,9 prosent i år. Siden lønnsforhandlingene i frontfaget endte på 5,2 prosent, ser det ut til å bli økt kjøpekraft for folk flest.
Kvadsheim merker seg for øvrig at den midlertidige, omstridte arbeidsgiveravgiften for høye inntekter vil bli fjernet fra 1. januar 2025. Dette var et grep fra regjeringen hvor norske bedrifter siden januar 2023 har vært nødt til å betale ekstra arbeidsgiveravgift for høye lønninger.
Gundersen minner om at de mest merkbare endringene for folk ble vedtatt allerede i ordinært budsjett.
– Det mange vil merke, er at fra 1. august går maksprisen i barnehagene ned fra 3.000 til 2.000 kroner i måneden. Samtidig øker studiestøtten med 10 prosent. Dette gir betydelige lettelser for småbarnsforeldre og studenter, sier han.
Økt oljepengebruk påvirker trolig ikke renta
Økonomene tror ikke nordmenn skal håpe på at budsjettforslaget vil føre til rentenedgang med det første. Oljepengebruken øker noe i budsjettet, men trolig ikke nok.
– Norges Bank setter neppe ned styringsrenta raskere med dette budsjettet. Dermed må alle med boliglån holde ut med dagens høye rentenivå til langt utpå høsten eller vinteren, sier Gundersen i Sparebank 1.
– Jeg tror ikke dette budsjettet vil føre til noe rentepress, men samtidig vil det heller ikke bidra til å få ned renta, sier økonomiprofessor Ola H. Grytten ved Norges handelshøyskole.
DNBs sjeføkonom Kjersti Haugland mener Norges Bank har tatt høyde for den økte pengebruken, og at det fortsatt ligger an til rentekutt i desember.
Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken åpner for at rentekuttet kan bli utsatt.
– Samtidig vil jeg ikke si det for sterkt, sier han.
Påvirker folks hverdag
Mens det er få grep i budsjettet som får betydning for lommeboka, kan flere saker påvirke folks hverdag:
* Sykehusene får 2 milliarder kroner for å få ned ventetidene.
* Nav skal styrkes med 50 millioner kroner for raskere saksbehandling.
* Nytt inntektssystem for kommunene. der regjeringen vil ta penger fra de rikeste kommunene og gi dem til kommunene med dårligst råd.
* 5,5 millioner kroner til en ny digital løsning, et såkalt digitalt dødsbo, som skal gjøre det enklere for etterlatte å få oversikt over avdødes formue og gjeld.
* Barn skal bruke flere trykte bøker i skolen, og regjeringen setter av 300 millioner kroner til dette. Kommunene kan med dette i snitt kjøpe inn minst én og en halv ny lærebok per elev på 1.–10. trinn i den offentlige skolen.
* Regjeringen foreslår at apotekene skal rasjonere diabetesmedisinen Ozempic for å sikre tilgangen for diabetikere. Legemiddelet brukes i stor grad til behandling av fedme, og høy etterspørsel har bidratt til global mangel. I tillegg foreslår regjeringen å åpne for refusjon av legemiddelet Rybelsus, som kan brukes ved Ozempic-mangel.
(©NTB)
