Flere unge mottar helserelaterte stønader viser en ny undersøkelse fra Riksrevisjonen. Det er kritikkverdig at den arbeidsrettede bistanden fra styresmaktene ikke fungerer godt nok til å få flere mellom 18 og 30 år over i arbeid eller utdanning.
– Andelen unge under 30 år som får uføretrygd er mer enn doblet siden 2010. Det er en urovekkende utvikling. I fremtiden får vi flere eldre, og behovet for arbeidskraft vil øke. Vi har ikke råd til at så mange unge faller ut av arbeidslivet, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
– Norge trenger arbeidskraften deres. De unge trenger å bli tilknyttet arbeidslivet, understreker Schjøtt-Pedersen.
Riksrevisjonens undersøkelse viser at den arbeidsrettede bistanden ikke er tilstrekkelig tilpasset unge utenfor arbeidslivet. Flere unge har sammensatte utfordringer og behov for mer bistand fra Nav.
– Det er uheldig at unge som trenger mer bistand ikke får hjelp tidligere. Konsekvensen blir at for mange av de blir passive og ikke kommer raskt nok i en aktivitet som bidrar til at de kommer i arbeid, sier Schjøtt-Pedersen.
Dialogen mellom Nav og de unge inneholder i for liten grad en plan som skal få brukeren i arbeid eller utdanning. I tillegg er ikke arbeidsmarkedstiltakene tilstrekkelig tilpasset for at unge skal komme i arbeid. Mange veiledere i Nav opplever at det ikke er tilstrekkelig tilgang på relevante tiltaksplasser.
Arbeidsevnevurderingen legger føringer som bidrar til at helsesituasjonen blir dominerende i oppfølgingen av unge. Riksrevisjonen mener det er uheldig at ressursene og de mulighetene de unge har til å komme i arbeid, ikke er mer fremstående i den arbeidsrettede oppfølgingen mot målet om arbeid eller utdanning.
– Det er kritikkverdig at den arbeidsrettede bistanden ikke bidrar nok til å få flere unge over i arbeid eller utdanning. Mange av de kan og vil jobbe, og styresmaktene må sørge for at de får mulighet til det. Arbeids- og inkluderingsdepartementet må sørge for at Nav tilpasser virkemiddel og tiltak etter behovet til de unge, understreker Schjøtt-Pedersen.
Tiltakene er ikke tilpasset de unge
Ved utgangen av 2023 var tallet på unge som fikk arbeidsavklaringspenger omtrent 30.000. Riksrevisjonens nye undersøkelse viser at 69,5 prosent av de har en psykisk diagnose til grunn for ytelsen.
Av de 344.000 som fikk arbeidsrettet bistand, har 24 prosent blitt utredet for eller fått behandling for psykiske helseutfordringer i spesialisthelsetjenesten.
Unge med psykiske lidelser får ikke i tilstrekkelig grad en helhetlig og koordinert oppfølging av Nav og helsetjenestene.
– Mange av disse har lettere lidelser. Den arbeidsrettede bistanden er ikke tilstrekkelig tilpasset de unge, seier Schjøtt-Pedersen.
