Annonse
KSU – Vipps – desktop
Kurt Helge Røsand
Artikkel
Kurt Helge Røsand
12 november 2024 11:48
Del på Facebook
Foto: Pixabay / Pexels
Foto: Pixabay / Pexels

Mens forbruket av korn i Møre og Romsdal er høyt, synker den lokale produksjonen. Dette reiser bekymringer for matsikkerheten i fylket.

Den urolige verdenssituasjonen og erfaringene fra covid-pandemien har ført til økt fokus på beredskap, og matforsyning er en viktig del av dette.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Korn er en viktig del av kostholdet

I 2021 utgjorde korn hele 26 prosent av energiinntaket i Møre og Romsdal, ifølge tall fra fylkeskommunen.

Korn er en grunnleggende matvare, og mel fra korn brukes i mange matvarer. Derfor er det bekymringsverdig at produksjonen synker.

Dramatisk nedgang i areal

Tall fra Landbruksdirektoratet viser at kornarealet i fylket har sunket fra 23.000 dekar i 2001 til 10.000 dekar i 2023. Dette er en halvering på litt over 20 år. Nedgangen er betydelig større enn på landsbasis.

Færre bønder satser på korn

Antall kornprodusenter i fylket har også sunket dramatisk. I 2000 var det 264 kornprodusenter i Møre og Romsdal, mens det i 2023 kun er 72 igjen. Dette tilsvarer en reduksjon på over 70 prosent.

Surnadal, Sunndal og Rauma er de viktigste kornområdene i fylket, og står for over 75 prosent av produksjonen.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Usikkert fremtidsbilde

Årsakene til nedgangen er sammensatte. Overgang til grasproduksjon, nedbygging av dyrkbar mark og høye kostnader til maskiner er noen av faktorene.

Selv om Norge er tilnærmet selvforsynt på fisk og husdyrprodukter, er selvforsyningsgraden på bare cirka 34 prosent for korn til mel.

Dette gjør oss sårbare i en usikker verden, og det er usikkert hva fremtiden vil bringe for kornproduksjonen i Møre og Romsdal.

Faksimile: Møre og Romsdal fylkeskommuneFaksimile: Møre og Romsdal fylkeskommune

Faksimile: Møre og Romsdal fylkeskommuneFaksimile: Møre og Romsdal fylkeskommune

(Kilde: Statsforvalteren i Møre og Romsdal)

Annonse
Annonse
Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.

Bli den første til å kommentere.

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Terje Sundsbø 2 dager siden Slutt med svada Sve!
@Geir Ole SætremyrOgså kvalitetssikringen fra KS2 rapporten viser altså at transportgrunnlaget på Møreaksen, selv med høye bompriser, er større enn med ferge.Utslippene ...
Geir Ole Sætremyr 2 dager siden Slutt med svada Sve!
@Terje SundsbøEg har bedt om innsyn i Effekt-rapporten som SVV sende til TØI som utfyllende utrekningar som TØI/Dovre skulke kvalitetssikre.Det som ...
Terje Sundsbø 2 dager siden Slutt med svada Sve!
@Geir Ole SætremyrKS2-analysen viser at transportgrunnlaget på Møreaksen, selv med høye bomsatser, er større enn med ferge. Jeg gjentar - dette er fra ...
Geir Ole Sætremyr 3 dager siden Slutt med svada Sve!
@Terje SundsbøEr klar over at SVV brukar standard programvare for beregningene.  Men, blir det meir riktig?Der er vel ei smertegrense for ...
Terje Sundsbø 3 dager siden Slutt med svada Sve!
@Geir Ole SætremyrKS2-analysen viser at transportgrunnlaget på Møreaksen, selv med høye bomsatser, er større enn med ferge.
Geir Ole Sætremyr 4 dager siden Slutt med svada Sve!
@Terje SundsbøDette er di tolking Fram til 2022 tall er bompengesatsane det samme som det svv har brukt I grunnlagsmaterialet.  Det kan ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse