Hva har skjedd med Gomalandet? Hvor ble det av Torghallen på Kirkelandet? Hvorfor forsvant Gulla og til slutt også Jonas Eriksen? Hvorfor forsvant danserestaurantene Intim, La Mér, Gripsalen, ”Cheva” og Tropic?

Gomalandet er den glemte bydelen. Nå blir det stor utbygging av Skorpa, men frem til denne tid har det ikke vært all verdens utvikling på Goma. Den gamle Gomalandet Skole ble nedlagt tidlig og etter den nye brua kom, la man en motorvei gjennom gjennom Goma-sentrum. I gamle dager var Sofus og Frisvold samlingsplassene. De to godteributikkene var treffpunkt. Særlig Sofus. Her satt vi på benken som ikke var der, en mur som gjorde jobben. Idrettslaget Goma var limet i befolkningen. Vi hadde skigruppe, friidrett og ikke minst et fabelaktig fotballmiljø. Før trening eller konkurranser var det bare snakk om å oppgi dag og klokkeslett. Stedet var Sofus. Det visste alle. I dag er Gomalandet eneste bydel uten kunstgressbane, uten en eneste kolonialbutikk, (vi holder en parentes på Stortua),uten en idrettshall, ja, knapt uten skole. Idrettslaget Goma består fortsatt. De har 100-årsjubileum om fire år. Hva foregår i idrettslaget i dag? Ingen skigruppe selvsagt, ingen friidrett, ingen fotball. Goma har blitt en bueskytterklubb. Pil og bue. Slik som i riktig gamle dager får man si. Kanskje kan Ivar Pedersens pil og bue være starten på noe godt?

Torghallen på Kirkelandet. Husker dere den? Det kjempestore torget med salg av fisk, grønnsaker, blomster. Det som lå rett overfor Rutebilstasjonen, der hvor Samvirkelaget overtok. Umulig å glemme, spør du meg. Så ble Torghallen flyttet til til Storkaia, der hvor kjøpesenteret er i dag. Det eneste som gjenstår av gode gamle Torghallen er noen sporadiske campingvogner på Rådhusplassen. Hva med å få litt fart i sentrum og skape litt liv på Rådhusplassen? Vi må ha et stort telt selvsagt. Jeg er frekk nok til å si at det er lettere enn man tror.

Gulla, Lied, lommebøkene og paraplyene hos Ripnes på Kaia. Hvorfor forsvant de? Det er lett å huske de gangene man skulle kjøpe seg ny pengpung hos Ripnes. Den gode lukta av ekte lær. Ripnes på Kaia var et begrep. Når også Jonas Eriksen takker farvel, da er det meste over. Det vi har igjen av kaia er Øyvind Elgenes når han synger: "Æ trives best når æ går på kaia..."

Vi har Hveding i Kaibakken, men det skal visstnok gjøres om til leiligheter. Hveding som i riktig gamle dager kjøpte varene fra utlandet, vel og merke med egne seilskuter. 

Og så var det alle dansestedene. Gripsalen på søndagene, eller te-dans på La Mér. Det også på søndagene. La Mér på ettermiddagen og Gripsalen på kvelden! På La Mér var det tirsdagsdans, mens det onsdag, fredag og lørdag var fullt overalt. Hva skjedde? Ifølge den tidligere eieren av både La Mér og Tropicana, var det åpningstidene som tok knekken på utelivet. Da de måtte stenge alkoholserveringen klokka 01.00 var folk knapt kommet seg ut før de måtte komme seg hjem. Det enkleste måtte være å stenge dørene før midnatt. Da ville man vært helt sikker på at bylivet sluknet.

Vi er inne i nye tider. Ingenting er som før. Noe er bedre, noe er ikke det.