Den norske kirke og om lag 750 andre tros- og livssynssamfunn mottar til sammen over fem milliarder offentlige kroner i året. Stadig flere tar til orde for at ordningen bør avvikles eller endres.
Den norske kirke har en svakere stilling enn tidligere, både formelt i grunnloven og målt i antall medlemmer. Samtidig vokser antallet andre tros- og livssynssamfunn, hvorav noen beskyldes for å bidra til parallellsamfunn som er i strid med samfunnets interesser.

I denne situasjonen er det mange som spør seg om folks personlige tro er noe som skal finansieres over stats- og kommunebudsjettene – med over milliarder kroner i året.

Det er tverrpolitisk enighet på Stortinget om å vurdere dagens ordning. Sosialistisk Venstreparti (SV) vil “slutte å subsidiere intoleranse” og foreslår å trekke støtten til trossamfunn som tar til orde for kvinneundertrykkelse og andre uønskede holdninger. Fremskrittspartiet har gått betraktelig lenger ved nylig å programfeste at all offentlig støtte til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn bør opphøre. Mens regjeringen jobber med utformingen av en ny lov om slik støtte.

– Grunnloven forplikter staten til å understøtte tros- og livssynssamfunn. Samtidig har staten et rom til å vurdere nivået på og innretningen av støtten. Vi har hatt en stor utvikling på tros- og livssynsområdet med et betydelig større antall organisasjoner enn da ordningen ble innført, sier stortingsrepresentant Norunn Tveiten Benestad (H). Hun sitter i Kirke, utdannings- og forskningskomiteen, som bidrar til regjeringens arbeid med den nye loven.

Etter rundt 1980 har antall tros- og livssynssamfunn som finansieres av stat og kommune økt til rundt 750. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixEksplosjon
Bakgrunnen for tilskuddsordningen til tros- og livssynssamfunn er at kristne frikirker på 1960-tallet krevde sin andel av de offentlige midlene som fram til da gikk utelukkende til statskirken. Argumentet var at religionsfriheten ikke ble tilstrekkelig ivaretatt med datidens “kirkeskatt”. I 1969 ble tilskuddsordningen opprettet, og i 1981 ble den utvidet til blant annet også å omfatte den ikke-religiøse livssynsorganisasjonen Human-Etisk Forbund.
Deretter har antall trossamfunn som mottar offentlige bidrag eksplodert, og teller i dag rundt 750 ulike menigheter og livssynssamfunn. For en rekke kommuner, som må betale to tredeler av denne offentlige støtten, kan utgiftene skvise andre kommunale tiltak.

– Vi har måttet øke rammene betydelig de siste årene, da befolkningssammensetningen har vært under endring, og noen trossamfunn har fått mange flere medlemmer. Vi er i praksis nødt til å ta midler fra andre områder for å finansiere den økningen som har vært, bekrefter økonomirådgiver ved Rådmannens fagstab i Trondheim kommune, Grethe Liatun.

– Betal selv
Den hurtigsvoksende gruppen er de som ikke tilhører noe livssyn. Her fra borgerlig komfirmasjon i Oslo Rådhus. Foto: Marianne Løvland / ScanpixTil tross for at Human-Etisk Forbund (HEF) er blant dem som nyter godt av dagens ordning, mener styreleder Tom Hedalen at tiden er inne for mer diskusjon om hvordan støtten i dag fungerer.
– En rekke tros- og livssynsorganisasjoner er langt på vei fullfinansiert av det offentlige. De er ikke engang pålagt å kreve årskontingent. Hvis vi er innforstått med å betale for medlemskap i idrettslaget, hvorfor skal man ikke støtte opp om sin personlige tro med egne midler? spør Hedalen.

Han mener også at premisset for hele ordningen er endret, blant annet fordi den gruppen som vokser mest, er den som ikke har noen livssynstilhørighet i det hele tatt.

– Mens deres skattepenger likevel havner i tilskuddspotten, legger Hedalen til.

Han understreker imidlertid at målsettingen må være å redusere eller endre den offentlige støtten over tid, ikke avvikle ordningen over natten. Og så lenge Den norske kirke støttes av det offentlige, er man uansett – av hensyn til religionsfriheten – forpliktet til å likestille andre trosretninger. Det står nemlig i Grunnlovens § 16 at Den norske kirke skal være en folkekirke, og andre tros- og livssynssamfunn skal støttes på lik linje.

– Stopp diskriminering
Få ting får temperaturen på nettforum like høy som hvorvidt det skal være skattebetalernes oppgave å finansiere menigheter som tar til orde for holdninger og skikker som hevdes å være uforenlige med demokratisk tenkning.
– Det er ikke uten videre rimelig at samfunnet skal finansiere noe samfunnet ikke ønsker. Dette gjelder for eksempel diskriminering basert på kjønn og legning, som ikke er lov ellers i samfunnet, sier Tom Hedalen.

Religiøse samfunn kan i dag få unntak fra deler av likestillingsloven. SV-leder Audun Solbakken er enig med Hedalen i at likestillingsloven også må gjelde trossamfunn, med utgangspunkt i at religionsfrihet også er friheten til for eksempel ikke å bli utsatt for religiøs kontroll og tvang.

– Vi ønsker blant annet å stoppe støtte til diskriminering ved å fjerne statsstøtten til trossamfunn som benytter seg av unntaksadgangen i likestillingsloven, sier Audun Lysbakken.