KBK-RBK 3-3.
Noen trodde på seier før kamp. Mange håpet på uavgjort. De fleste antok at man tapte mot Norges beste fotball-lag. 1.omgang viste også en tydelig forskjell på lagene. Det var såvidt KBK hang med. Rosenborg virket mer ballsikre, og de scoret to lekre mål. Gang på gang gikk de på overlappinger og skapte flere farlige sjanser. Første scoring kom etter 29 minutter av Vilhjlamsson som stupte frem og stusset ballen i mål med hodet. Et par minutter før 1.omgang var over sooret Konradsen etter herlig spill. Det gikk litt for fort for KBK. Men KBK hadde også et par kjempestore muligheter til å score i 1.omgang.
Etter 1.omgang var det enda flere som trodde på Rosenborgseier, enda færre som trodde på uavgjort og bare noen få som øynet muligheten for at KBK kunne vinne kampen. De første minuttene av 2.omgang var også Rosenborgs. Men så kom KBK i flytsonen. Pisket av publikum spilte de presis og god fotball. Og i dag var Jean Mendy fabelaktig. Han løp, løp og løp i 1.omgang. I andre omgang scoret han også to fantastiske mål. Kanskje det siste var selvmål, men det var i så fall Mendys fortjeneste. Da den første scoringen kom 9 minutter ut i 2.omgang, tente det både publikum, spillere og trenere. Venstreback Aasbakk slo inn og Mendy fikk stusse ballen i mål. Klassescoring. Flere begynte derfor å tro på at man kunne få med seg ett poeng mot troillungan.
"Hele Stadion" runget over Karihola. Ole Gunnar Solskjær og Silje sang med: "Det er vi som er fra Kristiansund".
Og når alle tror på noe-er det vanskelig å stoppe. Mendy tror på seg selv og presterte å utligne til 2-2. Det skjedde like etter han hadde scoret sitt første mål. Nok en gang etter innlegg fra Aasbakk. Da eksploderte Stadion. Publikum var i tvil om de skulle sitte eller stå. De klappet med hendene eller med "klappisen" som de fikk utlevert av Slatlem. Det var magisk på Stadion - som det har vært noen ganger denne våren. Med den lille forskjellen at i dag var det selveste RBK som var på besøk, med sitt beste mannskap, de måtte ha poeng, helst vinne for å finne igjen det de har mistet den siste tiden, nemlig selvtilliiten. Den fant de ikke.
Etter at Mendy hadde utlignet til 2-2 begynte så smått publikum å tro på seier. Selv om det kokte både på tribunen og i hodene nede ved benken, gjorde trenerne et par smarte innbytter. Mendy var så sliten at han nesten ikke greide å holde seg på beina. Det samme kan man si om Liridon Kalludra. Sistnevnte fikk vist nok en gang at han holder høy klasse. På slutten av kampen ble stortalentet Sondre Sørli satt inn på midtbanen i stedenfor Kalludra. Da Sørli fikk sjansen til å skyte fra cirka 16 meter, ante man at det ble livsfarlig. Denne gutten skyter ikke 2-3-4 meter over mål. Han skjøt stang inn. Med venstre. Nede til venstre for keeper. Hardt og utagbart. For en scoring. For en stemning. For en kveld. Man trodde ikke det man så.
Den siste halvtimen av 2.omgang fikk Rosenborg en fotball-leksjon i vilje, avslutningsevne og ikke minst fikk de høre 3900 tilskuere som skrek etter innsats. De 2-300 Rosenborgsupporterne som var her, ble stille. Det ble stille i fjøset. Motstanderen har etterhvert begynt å forstå at det er ingen dans på roser å komme til Byen ved Storhavet.
Derfor var det nesten litt for "jævlig" at Rosenborg scoret det siste målet et par minutter før full tid. Med bakgrunn i første omgang kan man ikke si det var helt ufortjent. KBK var et par minutter fra en seier mot det laget som kanskje blir seriemester. RBK hadde byttet inn Nicklas Bendtner, som fikk lirket ballen i mål etter en corner. Like før det hadde Bamba nesten pyttet inn 4-2.
Som jeg skrev før kampen: Hvis KBK banker både Brann og RBK, kan man like gjerne gå for bronse. Nå banket de ikke RBK, det bare føltes sånn. Derfor holder jeg på mitt. Bronse får bli årets målsetting. Med denne kampen har laget bevist - ikke bare overfor publikum - men i første rekke overfor seg selv, at laget er like gode som de beste. Javisst tapte man på en dårlig dag mot Sarpsborg, men når man herjer i perioder både med Brann og Rosenborg, da kan man like godt innse at man er god. Og etter det kan hva som helst skje.
Eller som Øyvind Leonardsen(Leo) eks.CFK og landslaget, sa før kampen. - Når jeg hører sangen "Det er vi som er fra Kristiansund", blir jeg helt rørt. KBK er i ferd med å erobre flere hjerter enn de aner.
Vi får si det samme som Leo, med andre ord: Det er ikke mye som kan stoppe ekte kjærlighet. Rosenborg greide det bare nesten.
