Det er rundt ti milliarder trær i Norge. På hvert eneste ett syder det av liv.
Det fantes ikke trær i Norge for 10.000–12.000 år siden, da det aller meste av landet var dekket av is. I dag er om lag 38 prosent av kongeriket skogkledd.
Arnodd Håpnes, som til daglig jobber i Naturvernforbundet i Oslo, har skrevet boka "Trær i Norge". FOTO: Bjørn Hugo Pettersen38 er også tallet treekspert, treelsker og biolog Arnodd Håpnes har kommet fram til når han har summert opp hvor mange ulike tresorter som vokser vilt her til lands.
I sin bok «Trær i Norge» tar Håpnes for seg alle de 38 artene og det som kjennetegner dem. Han har også med kuriøse fakta om trær og hva trærne har blitt brukt til av oss mennesker. Og Håpnes lokker oss inn skogen for å oppleve dens enorme biologiske mangfold, eksempelvis barkbiller, blåbær og bjørner.
– Omtrent 60 prosent av Norges cirka 44.000 kjente arter befinner seg i skogene våre. Det vrimler av liv der – takket være trærne, som lever i en fantastisk symbiose med ulike typer skogsopp, forteller forfatteren, som til daglig jobber i Naturvernforbundet.
Intet tre uten sopp
Om du forsiktig graver opp smårøtter på et tre i skogen, vil du kunne se at røttene er omspunnet av lyse sopptråder. Uten disse hyfetrådene hadde trærne hatt store problemer. Soppen og trærne lever nemlig i et samspill der begge gir og tar.
– Trærne gir karbohydrater, det vil si sukker, til soppen, som mangler klorofyll, og dermed ikke kan produsere karbohydrater selv. Med sine tråder sørger til gjengjeld soppen for at trærne kan ta opp næringsstoffer og store mengder vann, og dessuten beskytter soppen trærne mot parasitter, forklarer Håpnes.
Haugevis med andre arter nyter godt av samarbeidet mellom sopp og trær. Rundt 26.400 av Norges kjente arter lever i skogen, og i tillegg kommer sannsynligvis noen tusener av småkryp og plantearter som ennå ikke er oppdaget. Bare på og i gamle eiketrær regner man med at så mange som 1500 ulike arter har sitt leveområde.
– Et gammelt eiketre er rett og slett et lite økosystem i seg selv. En eik kan bli over 1000 år gammel. Dessverre har vi ikke så mange gamle eiker igjen her til lands. De fleste ble hogget ned på 1600-tallet og solgt som trevirke. På den tiden ble deler av Oslo, London og Amsterdam bygget på store og eldgamle eikepåler fra Norge, forteller Håpnes.
Lite skog er vernet
Det sies at en eik lever i 500 år og bruker 500 år på å dø. Også på døende eiketrær er det yrende liv, og det samme gjelder naturligvis andre tresorter.
– Døende eller døde trær er viktige biter i puslespillet som samlet utgjør det store biomangfoldet i skogen. I vernede skoger får trærne lov til å råtne, falle til bakken og bli en del av naturen. Dessverre er det for lite vernet skog i Norge. Bare rundt 3 prosent av den produktive skogen er vernet. Skogforskerne mener at minst 10 prosent av den produktive skogen bør vernes for å sikre at arter ikke blir borte, fastslår Arnodd Håpnes.
Av Norges 2355 truede arter lever 1122, nær 50 prosent, utelukkende eller delvis i skog, ifølge Artsdatabanken. Stortinget har slått fast at mer skog skal vernes, for å sikre de sårbare artene bedre kår, men Håpnes mener det går for sakte.
– I Norge er bare 2,4 prosent av skogen mer enn 160 år gammel, såkalt gammelskog med en intakt økologi. For artsmangfoldet er det viktig at vi tar vare på gamle skoger der det er en blanding av ulike tresorter. Det meste av skogen skal hogges, men vi må verne mer enn vi gjør i dag, og samtidig må flere av trærne i den produktive skogen få stå til de dør av seg selv. Døde trær gir en levende skog, fastslår han.
Reir, matfat og skjulested
Barlind, som er ganske sjeldent å se i norsk natur, har verdens nordligste voksested ved et vann i Møre og Romsdal. FOTO: Kim Abel / Kagge Forlag / Digitalt bildeI tusenvis av år har mennesker utnyttet skogen som tømmer til blant annet hus, båter og møbler. Trær blir også til brensel – og til fiber, for eksempel papir. Vierarter har i uminnelige tider blitt brukt til å flette kurver. Trær er fôr for husdyr, og lønnesirup er mat for alle som måtte like det.
For planter og dyr er trærne først og fremst bolig og matfat, skjulested og utkikkspost. Av fugleartene er det et stort antall som har skogområder som tilholdssted. Nå om våren fyller de skogene våre med liv og lyd, og mange av dem har reirene sine i trærne.
De fleste av Norges ville pattedyr lever i og rundt skogen – bare tenk på gaupe, elg, mus, hare, bever, flaggermus, mår, piggsvin og ekorn.
– Skogen er et eldorado der trærne er basen for nær sagt alt av liv. Trærne er unike planter som aldri slutter å fascinere meg. Min oppfordring er å bruke skogen: Gå i den, løp i den – lukt, føl, tenk, se, lytt og smak. Kjenn på barken til hvilket som helst tre. Studer bladene og bærene på en rogn. Stikk tungespissen i blomsten til en spisslønn og merk den søtlige smaken. Funder på hvor lenge en stor eik har stått. Kan det være 500 år, 800 år eller enda mer?
– Trærne er grunnlag for liv – og grunnlag for store og små tanker og følelser for både små og store, konkluderer Arnodd Håpnes.
Noen fakta om trær
- Tresortene som kom først til Norge etter siste istid, var bjørk og furu, for 9000–10.000 år siden.
- Bjørka er den tørsteste av trærne i Norge. En stor bjørk kan ta opp 400 liter vann i løpet av én dag.
- Vikingskip som Gokstadskipet og Osebergskipet ble bygget av eik.
- Norges høyestliggende tre ble sommeren 2016 funnet på 1382 meters høyde i Sikkilsdalen i Oppland.
- Norges høyeste tre er trolig mer enn 50 meter høyt i dag, ifølge en artikkel publisert på Skogoglandskap.no i 2010.
- Bladene på de fleste trærne skifter farge om høsten fordi trærne trekker til seg næringen fra bladene. Når klorofyllets kraftige grønnfarge trekkes ut av bladene, kommer de andre fargene, som allerede er i bladene, til syne for våre øyne.
- Gråor og svartor sløser med næringsstoffer og feller grønne blader fordi de har samliv med sopp som hjelper dem spesielt med nitrogenopptak.
- I sin utbredelse sørfra og via Sverige har ikke grantrærne klart å komme seg over Saltfjellet eller over fjellområdene langs grensen mot Nord-Sverige. Det heter seg derfor at «grana går til Rana», som ligger sør for Saltfjellet. I mange kommuner i Nord-Norge ble og blir det plantet ut fremmede granarter (sitkagran eller lutzgran) med tanke på framtidig hogst, mens det noen steder i Finnmark finnes viltvoksende grantrær av underarten sibirgran, som har kommet østfra.
- Både lønn og selje er gode trær for bier og humler om våren, fordi de blomstrer tidlig og fordi blomstene er åpne, tilgjengelige og rike på nektar.
- Malt almebark ble i tidligere tider blandet med mel for å lage barkebrød i kriseår.
- Skall av hasselnøtter er funnet både på gamle steinalderboplasser og i vikingskip, og har vært viktig som menneskemat. De er også viktig mat for nøtteskrike, ekorn, mus og nøttekråke.
- Åtte av de tolv asalartene har hele sin verdensutbredelse i Norge, og vi har dermed et særlig ansvar for å bevare disse artene.
- Det var trær på Hardangervidda for rundt 4000 til 6000 år siden, fordi det i noen århundrer var et varmere klima her til lands enn det er i dag.
- Kjemiske forbindelser som salicin og taxol utvinnes fra trær, henholdsvis vierslekten (Salix) og barlindslekten (Taxus), og brukes i medisiner.
- På et lite juletre av gran kan det finnes så mange som 20.000 små insekter som våkner til liv når du tar treet inn i stua.
Antall trær i Norge
- I Norge er det flest bjørketrær, totalt rundt fire milliarder eksemplarer. Deretter følger gran, cirka 3,1 milliarder, og furu, trolig et sted omkring 1,4 milliarder. De 35 andre artene – som lønn, hegg, ask, osp, or, rogn, bøk, lind og hassel – er mer fåtallige. Det er eksempelvis beregnet at det er 131 millioner osper og 38 millioner hegger, ifølge Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).
- Noen arter, som eik, er det langt færre av. To grupper med asal, sørlandsasal og sølvasal, er kategorisert som nær truet på den norske rødlista.
