I dagene frem mot stortingsvalget 11.september 2017 vil vi orientere deg om hvert enkelt parti. Vi vil belyse historikken og se på hva partiet står for både nasjonalt og lokalt. Vi legger særlig vekt på sykehussaken, men etter det siste utspillet fra Else May Botten, hvor Arbeiderpartiet garanterer økonomisk for Hjelset, er ikke sykehussaken avgjørende for hva du bør stemme. Med en slik orientering mener vi du vil være bedre rustet til å gjøre et valg. For dette er ikke enkelt. Men noen råd kan virke åpenbare.
På en bibelskole i Bergen den 4. september 1933 ble Kristelig Folkeparti stiftet. Partiet tiltrakk seg misfornøyde Venstre-velgere. Ved Stortingsvalget i oktober i 1933 stilte Kristelig Folkeparti liste kun i Hordaland fylke. Partiet fikk 17,2 % av stemmene og pressemannen Nils Lavik ble valgt inn som partiets første stortingsrepresentant.
I etterkrigstida var partiet på ikke-sosialistiske side. KrF var veldig imot Arbeiderpartiets satsning på seksualopplysning og prevensjonsveiledning etter 1945. Med nåtidens øyne får man si: fy skamme seg KrF. Dette var nok i en tid hvor dobbeltmoralen herjet. I etterkrigstiden fikk to av Norges absolutt største forfattere merke dette: Agnar Mykle og Jens Bjørneboe. Begge bøkene handlet om seksualitet og de ble forbudt: Sangen om den røde rubin i 1956 og Uten en tråd i 1967. Begge avgjørelser var i KrFs ånd.
Historiske svin
Om man ser påKristendommens historie, som KrF bygger på, er deler av den tragisk lesning. Hvordan korstogene kappet hodet av folk som ikke ville la seg kristne, er ikke lystig historikk. I moderne tid har vi hekseprosessene i bakhodet. I enda mer moderne tid, fra forrige århundre, finnes også overgrep som de kristne ikke bør være stolte av. Jeg tenker på hvordan en rekke barnehjem ble drevet i den kristne lære. Mange hjemløse, omstreiferne, ble tvunget til å bo på Svanviken arbeidsleir. Her ble de påtvunget til å gjøre det de hatet mest, å dyrke jorda,- og bli påtvunget kristne verdier. Ikke minst har kristendommen mye å beklage overfor samene, som også ble påtvunget en kristen oppdragelse. Om man ikke har oppført seg slik kristenfolket har ønsket, har man blitt straffet. Med andre ord en forferdelig historie som KrF burde tatt et grundig oppgjør med.
Man kan heller ikke si at KrF er partiet som har kjempet mest for likestilling - eller for homofilies rettigheter. Kvinnelige prester eller biskoper blir stort sett valgt på tross av KrFs innstilling. Holdningen partiet har hatt og har til de homofile,vitner om en velgermasse som ikke henger med i tiden. Man kan trøste seg med at Islam ikke har sitt eget parti i Norge. Det skulle blitt litt av en historikk. Religion har vært og er ofte bakgrunnen for konflikter og kriger. Kristendommen kommer i moderne tid langt bedre ut av det enn de som sokner til koranen.
Molde fikk Vår Herre på sin side via Bondevik
Den første statsministeren fra KrF var Lars Korvald. Han ledet landet fra EF-avstemningen i oktober 1972 til Stortingsvalget i oktober 1973. På 1980-tallet deltok partiet i to Høyre-ledede regjeringer, og siden 1997 fikk Kjell Magne Bondevik ledet to regjeringer, Sentrumsregjeringen 1997-2000 og Samarbeidsregjeringen 2001-2005.
Bondeviks første regjering ser ut til å være høydepunktet i Kristelig Folkepartis historie. Partiets popularitet holdt seg høyt i løpet av Bondeviks første regjeringsperiode og i januar 1998 hadde partiet så mye som 19,7% på en meningsmåling. Bondevik har vært sentral både i nasjonal og lokal sammenheng. For dem som lurer på hvorfor en del ”tunge” ting har havnet på feil side av fjellet, så skal man ikke se bort i fra at Bondevik har hatt en viss påvirkning. Det var en forsiktig antydning. Å ha en statsminister i sine rekker, kan ikke undervurderes.
Fram til 2013 hadde partiet en «bekjennelsesparagraf». Den bestod i at alle som ønsket å bli valgt til verv i partiet, måtte være bekjennende kristne og være enig i partiets grunnsyn. Under partiets landsmøte i 2013 ble vedtaket endelig fjernet. Paragrafen ble erstattet med en ny paragraf som sier at "alle tillitsvalgte og folkevalgte for KrF er forpliktet på og skal arbeide for partiets kristne verdigrunnlag slik det er definert i § 1": "KrFs formål er å fremme en kristendemokratisk politikk bygget på det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret. KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter."
Hareide og det virkelige liv
Knut Arild Hareide har vært leder i Kristelig Folkeparti siden 2011. Hareide var miljøvernminister i 2004–2005 og var innvalgt på Stortinget fra Hordaland siden 2013. Hareide har vært i politikken siden ungdomsårene og ble valgt inn i Bømlos bystyret allerede da han var 18 år. Hareide ser ut som han har gått lenge på søndagsskole, uten at jeg vet om det stemmer. Kanskje ikke den politkeren som har alt for mye erfaring ute i det virkelige liv. Det er min analyse.
Partiet ligger i vannskorpa for sperregrensen og det kan skje at KrF denne gangen ikke blir representert på Stortinget.
For første gang er det en nordmøring som topper lista i et stortingsvalg for Møre og Romsdal KrF. Steinar Reiten er født i Molde i 1963. Han er KrFs førstekandidat i Møre og Romsdal. Reiten har lærerutdannelse og jobber nå på Averøy Ungdomsskole. I periodene 2009–13 og 2013-17 var han første vararepresentant på Stortinget for Møre og Romsdal KrF. Reiten har i perioder møtt ganske mye på Stortinget, blant annet som følge av sykdom hos KrFs faste stortingsrepresentant. Han har ikke vært særlig aktiv i hverken sykehussaken eller regionsaken.
Konlusjon: Jeg kan ikke se at en stemme på KrF er en innertier om du er fra Nordmøre.