Selvsagt er det noen fastboende rundt om i kommunene også på Nordmøre som lurer på om hyttefolk er pest eller kolera (og til tider har de hatt grunn til å stille det spørsmålet), men heldigvis forstår de fleste at hyttefolk og byfolk er til velsignelse for mange distriktskommuner. Som mange andre byfolk kommer jeg fra en bondeslekt, og det kan kanskje være årsaken til at jeg aldri har hatt noen problemer med mine fastboende naboer verken på Averøya eller på Straumsneset i Tingvoll hvor jeg nå har hytte.
Mange skrekkhistorier
Jeg har selvsagt hørt mange skrekkhistorier om arrogante bymennesker som har utnyttet bønder opp gjennom tidene, men heldigvis er den tiden over. Jeg opplevde selv i mine guttedager at det kom byfolk til gården for å kjøpe melk – og som sørget for å «stjele» fløten som lå på toppen av spannet. Jeg har også hørt om bønder som leverte både poteter, ved og andre godsaker (til og med juletrær), men som aldri fikk betalt for varene. Jeg har selvsagt hørt om ulovlig garnfiske etter laks og ørret og tyvjakt både på husdyr og vilt. Og mange kjøpte hytteeiendommer til en slikk og ingenting. Men det er vel ikke regelen i dag.
Eventyret på Aspøya
Da jeg var guttunge i Kristiansund var det stort sett bare rikfolk fra byen som hadde hytte i Karihavet og i Langsetvågen (som mange kaller Karihavet) i det som nå er Tingvoll kommune. Men det er også lenge siden. Nå er det ikke mange av de gamle klippfisk-familiene og kjøpmannsfamiliene som lenger har noen hytte i Straumsneset. Nå er det stort sett vanlige folk som har overtatt landstedene. I tillegg er det i de siste årene kommet utrolig mange nye hytteeiere til Straumsneset og Tingvoll. Og jeg vil si at det har vært til velsignelse for kommunen og for de som bor der.
Jeg vet ikke hvor mange millioner kroner som er investert i hytteprosjekter i en kommune som Tingvoll de siste årene, men det er snakk om betydelige beløp. Og jeg vet ikke hvor mye hyttefolket legger igjen av penger. Det er mye. Men jeg vet hva jeg har investert og hva jeg og min familie legger igjen av penger i kommunen. Det er heller ikke småpenger.
Vi hyttefolkene sørger for at mange fastboende mennesker har en interessant jobb å gå til hver dag, og jeg tror vi har bidratt til den fantastiske utviklingen vi ser rundt Fjordkroa og senteret på Aspøya. Jeg tror kommunen nyter godt av de skatter og avgifter vi betaler. Slik er det opplagt også i mange andre Nordmørskommuner.
Jeg går sjelden over bekken etter vann. For meg betyr det mye å ha et oppegående og attraktivt butikksenter på Aspøya. Det samme gjelder også for mange andre hyttefolk. Jeg mener bestemt at vi har bidratt positivt til den fantastiske utviklingen viser ser rundt senteret på Aspøya hvor vi både får matvarer, byggevarer og mye annet.
Det at vi har flinke entreprenører, byggmestere og gode håndverkere i alle kategorier, betyr selvsagt mye. Vi har også sett at kreative folk har startet nye virksomheter. Det å ha et kundegrunnlag utenom dem som bor fast i kommunen, betyr selvsagt mye for slike nye bedrifter.
Hyttene brukes hele året
Vi har også sett en utvikling ved at hyttene brukes hele året. Det «bor» derfor langt flere i Tingvoll kommune enn det som kommer frem til de offisielle statistikkene. Vi ser også at det kommer stadig flere turister både fra inn- og utland til Nordmøre. Mange leier seg inn i hus og hytte. Årsaken er at de finner noe verdifullt i Nordmørsnaturen og i nordmøringen. De finner fred og ro – mange finner også seg selv i slike fantastiske omgivelser.
Hjelp til selvhjelp
I noen kommuner har man lagt seg på en linje hvor en skal suge mest mulig ut av hyttefolket. Det tror jeg er en gal strategi. De kommunene som forstår at hyttefolk og fastboende innbyggere skal behandles noen lunde likt, tror jeg vinner på sikt. Skal man opprettholde et godt tjenestetilbud er det viktig at man har folk som etterspør varer og tjenester.
For min del har jeg ingenting å klage over. Jeg har funnet mitt paradis i Karihavet. Her har jeg mine røtter – og her har jeg veldig mange gode venner.
Om ikke lenge står mitt nyeste byggeprosjekt ferdig – Skrivarstua. Jeg vet at den vil bli mye brukt. Håpet er at den skal gi mange nye historier i årene som kommer – også om det å knytte sammen by og land.
