På denne tiden av året er det et legitimt spørsmål. På denne tiden av året er det greit at en fremmed mann som har kledd seg ut spør etter snille barn, og det er helt greit å ta imot gaver av ukjente. Det er det ene tidspunktet på året hvor det faktisk er legitimt å ta imot gaver fra ukjente menn.
Ellers på året er vel det i grunnen velkjent at det er en særdeles dårlig strategi. Alt fra å ta imot godteri av ukjente menn på gata til å bli påspandert drinker ute på byen. Å si ja til å ta imot en millionarv fra en snill men fortvilet mann fra Nigeria som tilfeldigvis har akkurat din epostadresse øverst i kontaktregisteret sitt har vi vel også lært at vi skal holde oss unna. Vi har til og med lært (av en venn, selvfølgelig) at vi ikke skal la oss lure til å overføre penger til den snille damen som egentlig er alt for ung og alt for pen for oss, for at hun skal ha råd til flybilletter fra Østenfor sol og Vestenfor måne og helt frem til KSU - Kristiansund lufthavn Kvernberget. En god regel er at hvis det er for godt til å være sant, så er det sannsynligvis ikke sant.
Alt dette forstår vi.
Men å gi fra oss et høyst fungerende komplett sykehus med akutt-, føde- og barneavdeling er plutselig veldig lurt?
Vi skal beholde bygningsmassen, sier de. Vi skal fylle bygningen med mest mulig innhold. Vi skal ha mange arbeidsplasser i det nye helseinnovasjonssenteret. Vi skal ha et stort DMS. Julenissen kommer i år også. Men de gavene vi har blitt vant til å få på Nordmøre de siste årene gir mer grunn til bekymring enn til glede. Kostnaden ved å ta imot blir fort større enn det er mulig å bære. Er det virkelig verdt prisen? Å ta imot gaven, å smile tappert og å bite i seg tapet? På samme måte som millionarven fra Nigeria og den pene damen fra Østenfor sol uteblir, på samme måte blir vi sittende igjen med regningen uten å ha fått det vi trodde vi skulle få, - etter først å ha blitt grundig lurt.
Det har da alltid gått bra, sier de. Kristiansund har opplevd nedturer før, og vi har alltid klart oss. Ja, det stemmer. Historien forteller oss det. Men hver gang pilene har pekt oppover for Kristiansund har det vært fordi markedet har hatt et behov som vi har hatt mulighet til å være med å dekke. Trelasthandel. Klippfisk. Sildetid. Skipsbygging. Olje. Hvor mange av disse behovene har oppstått fordi vi har vært så utrolig gode på planlegging her ute på holmene? Hvor mange ganger i historien har det gått bra fordi vi har møtt motgangen ved å være i forkant av utviklingen og foretatt strategisk gjennomtenkte valg? Dette er et retorisk spørsmål. Det er egentlig ikke nødvendig å svare. Men for å komme mulig kritikk i forkjøpet: Ja, noen har selvfølgelig benyttet muligheten til å fylle de behovene som har oppstått, og i forbindelse med oljeeventyret var det faktisk fremsynte mennesker som arbeidet møysommelig over tid for at noen av godene fra oljeeventyret skulle tilfalle oss.
Det går sikkert bra denne gangen også. Jada. Nå får vi et lite oppsving på olje og gass igjen, og verdensmarkedet er ennå ikke mettet på norsk oppdrettslaks. Vi har fortsatt en geografisk beliggenhet som gjør at vi kan utnytte ressursene fra havet. Det er for tidlig å slukke lyset ennå.
Men noen behov oppstår som følge av svingninger i markedet og endringer i behovene på verdensbasis. Andre behov er i større grad varige og forutsigbare. At det er behov for god tilgang til spesialisthelsetjenesten hele døgnet og hele året er et slikt varig behov.
Husker du piken med svovelstikkene? For å holde varmen brente hun av den første svovelstikken, og det synet hun fikk se i skinnet fra svovelstikkene var så herlig at hun brente av en til, og en til, – helt til det ikke var noen igjen. Og så frøs hun ihjel.
Jeg har to ønsker for julen og det nye året: Ikke bruk opp alle svovelstikkene på en gang. Og når julenissen spør om det er noen snille barn her; spark ham i kneet.
