Fra mitt kontorvindu på Løkkemyra observerer jeg daglig ganske utrolige hendelser i trafikken, små hendelser, men likevel så viktig at man føler man er nødt å skrive om det da konsekvensen av en valgt handling kan være katastrofal.

I fjor sommer var det en episode i rundkjøringen ved Futura som jeg kommer til å huske en stund. En godt tilårskommen – strøken og pen Volkswagen «boble» veteranbil, ble nærmest tutet ut av veien av en flunkende ny stor flott Volvo SUV.

Den gamle «bobla» hadde åpenbart et teknisk problem og brukte derfor noe tid på å komme seg gjennom rundkjøringen, irriterende selvsagt, så utøvelse av press måtte til for å «få unna hindringen», det oset av «kom deg unna, jeg skal fram»-mentalitet fra Volvo-SUVen. Kunne man ikke heller stoppet og høflig spurt om vedkommende i bobla trengte hjelp? ja du vet, slik det står skrevet i «Lov om vegtrafikk».

Ikke nytt fenomen

Dette er ikke noe nytt fenomen i Kristiansund, jeg har sett det mange ganger før, faktisk så blir jeg ikke overrasket lenger av hvor respektløst noen velger å oppføre seg overfor andre mennesker i trafikken, det være seg mot andre bilister eller myke trafikanter. Man kan faktisk finne på å peke og le av noen med trafikale problemer enn heller å utføre sin plikt, det synes jeg er trist.

Min «motorkarriere» startet tidlig med moped og motorsykkel, jeg har ført motorkjøretøy i 36 år. Jeg har kjørt buss, vogntog og semi-trailer og i militæret kjørte jeg en 45 tonn tung Leopard Bergepanzer. Selvsagt var det noen episoder før også, men aldri har jeg sett så mye som nå.

Ansvar

Som fører av ethvert motorisert fremkomstmiddel har man forpliktelser og ansvar overfor medtrafikanter. Hva lærer man på trafikkskolene i dag? Jeg håper at trafikkmoral, ansvar og konsekvens er viktige parametre under opplæringen, så vel som god teknisk opplæring på hvordan man opererer et motorisert fremkomstmiddel.

Jeg velger å tro at grunnen til egoistisk adferd i trafikken bunner ut i usikkerhet. Jeg ser daglig biler med vikeplikt som heller tråkker på gasspedalen (gjerne med fullt trykk på lydsignalet i tillegg) for å unngå en «pinlig situasjon», som for eksempel å stoppe fordi man har vikeplikt. Slik oppførsel har jeg observert mot både bilister og myke trafikanter. Konsekvensen av en slik handling kan i verste fall være dødelig.

Myk trafikant

For noen år siden, på vei over gaten i gangfeltet utenfor KSU.NOs lokaler på Løkkemyra – når jeg var kommet cirka midt ute i gangfeltet (gangfeltet over til JYSK) – kommer det en Audi stasjonsvogn i stor fart opp Verkstedveien i retning REMA 1000. Sjåføren observerer at jeg er midt i gangfeltet og det må bremses, hardt. Jeg må løpe for å komme meg unna.

Så skjer det utrolige. Kvinnen som kjører bilen er rasende, hun gestikulerer med midtre finger og knytter neven, peker mot sin tinning med pekefingeren og gjør grimaser for å signalisere at jeg er en idiot – jeg, som går over veien i et gangfelt før noen bil er synlig. Tusen takk, og lykke til med dagen, tenkte jeg.

Jeg tror at mye av grunnen til at det oppstår farlige situasjoner er fordi det mangler gode trafikale løsninger i Kristiansund. Rundkjøringer er kanskje den største bidragsyteren til at bilister endrer sin oppførsel.

Jeg mener rundkjøringene i Kristiansund er for små og mangler adekvat merking for at trafikken kan flyte godt. Når så sunn fornuft uteblir får man uheldige situasjoner.

Rundkjøringer

Ta for eksempel rundkjøringen ved Futura (som Per Helge skrev om), den er trang i selve innkjøringen (spesielt innkjøringen fra Frei mot sentrum), men fremdeles stor nok til at man kunne hatt merkede felter inne i selve rundkjøringen slik at det ikke burde være noe tvil om hvor i rundkjøringen man skal plassere seg for best mulig trafikkflyt.

Dette er enkle grep uten særlig store kostnader.

Veimerking

Et annet fenomen er at mange sjåfører vingler i veibanen, som om de ikke helt finner sin plass. En medvirkende årsak til dette er at veimerkingen begynner å bli utslitt her i byen og andre steder på Nordmøre. Veimerkingen i sentrum av Kristiansund begynner å bli av det virkelig dårlige slaget.

Jeg leste et innlegg i Tidens Krav for en tid siden, om en kvinne og et barn som nesten ble meid ned i et gangfelt. Men da spør jeg meg, hvilket gangfelt?

I sentrum av Kristiansund er det så dårlig merking at det er virkelig farlig å være fotgjenger i byen. Gangfeltene er stort sett nedslitt, det mangler skilt som indikerer at «her er det gangfelt». Så hvordan skal en sjåfør velge å stoppe når skilt og merking er fraværende?

Kristiansund sentrum er rigget for ulykker, det er bare et spørsmål om tid før noe alvorlig skjer.

Senest for noen dager siden på tur til Aspøya, observerte jeg flere ganger at biler tilsynelatende fløt fritt i veibanen uten å egentlig vite hvor den skulle plassere seg. Dette er spesielt farlig i uoversiktlige svinger.

Når en bil i 80 kilometer i timen drifter over i motgående kjørefelt – i en uoversiktlig sving, ja da kan man bare tenke seg konsekvensen ved en ulykke.

På strekningen Storbakken–Bolgavatnet er det omtrent kjemisk rensket for veimerking, kun noen få flekker av gul og hvit merking vitner om at det har vært merking her. Her snakker vi om innfartsveien til Kristiansund.

Opplæring

Man løser selvsagt ikke dette bare ved å tilrettelegge veiene, man må også sørge for at opplæringen er den beste man kan få. Noe sier meg at det ikke har blitt gitt tilstrekkelig god opplæring når bilister velger å ikke bruke retningslys, eller velger å gi «bånn gass» enn heller å stoppe for vikeplikten.

Når slikt skjer har vi et mye dypere problem enn valgene bilistene tar.