Arbeiderpartiet har oppsummert 1. halvår som har vært en prøvelse for partiet. «- Det har vært et vanskelig halvår for Arbeiderpartiet. Det har vært krevende, og vi har hatt uro», sier Jonas Gahr Støre. Mye av rotet er selvforskyldt. Men det at partiet har glemt sine gamle budskap er kanskje enda verre.

Svikter velgerne sine

Per Helge Pedersen, fast spaltistArbeiderpartiet sentralt har de siste årene inngått en rekke kompromisser med regjeringspartiene. På fylkesplan i Møre og Romsdal har Arbeiderpartiet samarbeidet veldig tett med de mektige politikerne i Molde. De har i sak etter sak gått i tospann med dem som vil ha Møreaksen. Arbeiderpartiet har sagt nei til å utrede Romsdalsaksen. Arbeiderpartiet skal også ta sin del av ansvaret for den famøse sykehus-saken. I mange saker har Møre og Romsdal Arbeiderparti sviktet sine velgere på Nordmøre – og Nordmøre var i sin tid selve bautaen i partiet.

Pampevelde

Vi merker oss også at politikerne som sitter mer og mindre i heldagsstillinger, bevilger seg saftige godtgjørelser for å være folkets tillitsmenn. Ofte lurer på at de har glemt at de er valgte tillitsmenn. De opptrer i alle fall ofte veldig enerådig. De lytter ikke på hva velgerne mener. De hever seg kanskje over folket. Mange av dem opptrer som pamper – og pampevelde avskyr folk flest. Det første som må skje er at mange ledende Arbeiderpartifolk kommer ned fra sine høye taburetter.

Ikke for sent å snu

Selvsagt har Arbeiderpartiet fortsatt tid til å snu. Men tiden blir stadig kortere om partiet skal kunne overleve som et stort og bærekraftig parti. Klarer Arbeiderpartiet å finne tilbake til seg selv, kan partiet også øke på meningsmålingene igjen.  Man skal ikke langt tilbake i tiden før partiet lå over 40 prosent på meningsmålings-barometrene. Men så skjedde det noe katastrofalt. Over natten halverte oppslutningen. Det koster å snu ryggen til velgerne sine.

I sin egen verden

Det virker som om mange av Arbeiderpartiets ledende kvinner og menn lever i sin egen beskyttede elite-verden. Det virker som om de lever i en «boble». De må snarest komme seg ut av denne boblen og tilbake til samfunnet.

Fylkestinget i Møre og Romsdal har nå vært samlet. Økonomien i dette fylket skranter. Men det synes ikke som om dette skremmer fylkesordføreren (AP) og andre å gå inn i prosjekter som opplagt vil ødelegge økonomien i dette fylket for all fremtid. I et leserinnlegg i TK skriver jeg at Møre og Romsdal kan havarere. Jeg må ha truffet en nerve for jeg har fått enormt mange tilbakemeldinger både privat, i avisen og på Facebook. Jeg vet at mange av dem som har reagert er gamle Arbeiderpartivelgere. Det jeg vet er at de ikke stemmer AP igjen – i alle fall ikke før at partiets tillitsmenn igjen lytter til folket som har valgt dem.

I leserinnlegget til TK skriver jeg:

Møre og Romsdal mot havari….?

Jeg vet ikke hva som har skjedd med mange av de fylkespolitikerne i Møre og Romsdal som sitter med ansvaret i dag. Men mange av dem synes å leve på luftslott og store drømmer. Til tross for at den fylkeskommunale økonomien skranter, synes det ikke å være noen som helst sperrer for å kaste seg på prosjekter som koster skjorta.

Måtehold og nøkternhet har preget hele historien til folket i denne del av landet i alle de år. Men dette synes mange av dagens representanter å ha glemt.

Vi spilte på lag…

Da jeg på 1970-tallet deltok i fylkespolitikken var det ikke mange heldagspolitikere med feite lønninger. Vi som deltok i fylkespolitikken den gang var mer opptatt av hvordan vi skulle lage utvikling og vekst. Den gang mener jeg både byråkrater og politikere spilte på lag for å finne de beste løsningene.

Selvsagt var det fogderikamp også den gangen. Selvsagt var det en og annen hestehandel også da. Men jeg følte ikke at noen av fogderiene ble forfordelt. Den eneste saken som jeg virkelig gremmes over, er at Nordmøre ikke fikk den ene spilen i distriktshøyskoleparaplyen som vi var lovet. Men dessverre var det Nordmøres egen skyld at dette gikk galt. Politikerne i Kristiansund var den gang ikke opptatt av å sikre byen og Nordmøre høyere utdanning. Da var det kortsiktighet som rådde.

Hva med fellesskapet?

Selvsagt var det sykehuskamp også den gangen. Jeg ble selv kalt for «fogderinevrotiker» av daværende fylkeslege fra fylkestingets talerstol da jeg kjempet for å sikre sykehuset i Kristiansund de tilbud nordmøringene fortjente.

Men jeg følte at fylkespolitikerne var opptatt av å utvikle hele fylket.

Siden den gang har det skjedd mye negativt både når det gjelder sykehus og mange andre forhold.

Siden den gang er det bygget opp en elite i Molde hvor byråkrater og ledende politikere har rottet seg sammen for å sikre Molde og Romsdal flest mulig fordeler. Det er bygget opp allianser som jeg trodde ikke var mulig å skape. Men blander man politikk og kjærlighet kan man bli blind heter det. Og det er ikke tvil om at mange er blitt blendet både av kjærlighet og av makt.

Utrolig mange uløste oppgaver

Det har selvsagt skjedd mye i Møre og Romsdal som er kjent for å ha et aktivt næringsliv med folk som ser muligheter. Vi er på mange måter et mulighetenes fylke som er fylt opp med ressurser og en natur som kan ta pusten av de fleste. Denne naturen gjør også at vi har hatt mange utfordringer – ikke minst når det gjelder kommunikasjoner. Men med kløkt og forstand har vi utviklet samferdselsprosjekter som i dag er kjent verden over. Atlanterhavsveien og Krifast er storverk. Men de kostet bare en bagatell i forhold til de mammutprosjekt som i dag er lagt frem. Vi har mange uløste oppgaver som må prioriteres foran mange av de sakene makteliten vil kjøre frem - koste hva det koste vil.

Galskapens akse

Møreaksen som er Gutteklubben Grei sin store sak, er av mange karakterisert som galskapens akse. Den koster enormt med penger – og den vil utarme en hel landsdel på grunn av skyhøye bompenger. Det rett og slett fantastisk at ledende politikere nekter å utrede alternativer som Romsdalsaksen. Det at Møreaksen følger en trase som bryter med det som er ledetråden for E39-utbyggingen synes ikke å bety noe. Og selvsagt burde Halsaprosjektet bli realisert aller først.

Sykehus-tragedien

De samme maktpolitikerne har også spilt i kulissene i sykehus-saken. Hva som skjer til syvende og sist i den saken vet ingen. Men bare det siste kapitelet ved at anbudskonkurransen om det nye fellessykehuset på Hjelset ble kansellert på grunn av at prisen ble for høy, viser amatørskapet i dette lederskapet. Det er ufattelig at en så stor byggherreorganisasjon ikke klarer å regne seg frem til hva som kan være en realistisk pris. Selvsagt bør man etter denne fadesen snu alle steiner på nytt. Det må da finnes bedre løsninger. Mange politikere har ansvaret for at vi er kommet i dette uføre – men dagens maktpolitikere har et særlig ansvar.

Tidene er endret

Det er rett og slett ufattelig at ikke dagens maktpolitikere i dette fylket har skjønt at det er andre tider. Det er også ufattelig at dagens maktelite som styrer Norge ikke har sett det. De snakker i festtaler om at vi må tilpasse oss en ny tid. Men gjør de det selv. De gjentar i all kjedsommelighet at vi står fast på de vedtak som er gjort om de er aldri så gale.

Det ufattelig i dette er at Arbeiderpartiets ledende representanter både i Møre og Romsdal og på riksplan støtter opp om dette. De vet å grave sin grav.

For fylkespolitikerne i Møre og Romsdal er festen over. Men jeg er ikke sikker på om alle skjønner det. Romerriket falt på grunn av dårskap og elendig lederskap. Dersom ikke fylkespolitikerne våkner blir det snart et lite Romerrikes fall også i den knøttlille regionen i Møre og Romsdal. Slik går det når egoet og egen godtgjørelse betyr mer enn det å jobbe for fellesskapets verdier. Det kan bli kostbart å glemme at velgere er folk. Og i dag krever folket sin rett.