Tiårsdagen nærmer seg for historiens største finanskrise. Lehman Brothers utløste en kjedereaksjon som rystet verden. Spørsmålet er om det kan skje igjen.
Bildene av sjokkerte ansatte som gråtende forlot skyskraperen i New York med sine personlige eiendeler i en pappeske, sparket på dagen, toppet nyhetssendingene. Lehman Brothers var en investeringsbank med solid omdømme, en av dem som ikke kunne gå over ende.
Men Lehman Brothers var en bank på leirføtter, bygd på usikrede boliglån innpakket som sikre investeringsobjekter. Lånepakkene fikk tvilsomme garantier av ratingbyråer, men var ettertraktet på et marked preget av mye ledig kapital.
Sammenbruddet til Lehman Brothers hadde ringvirkninger over hele kloden og skapte finans- og bankkriser i land etter land. Politikere og sentralbanker grep inn for å redde egne banker. Hundrevis av milliarder ble brukt til kriselån og rentekutt.
Høy pris
Det verst tenkelige scenarioet ble avverget, men prisen var høy. Krisen gir fortsatt politiske og sosiale etterskjelv. Det overordnede spørsmålet er om verden er bedre rustet i dag til å håndtere slik rystelser. Konkursen i Lehman strakte seg vel utenfor finansverdenen. Millioner av arbeidsplasser gikk tapt,
Ti år etter krisen er det utbredt uro for at verden ikke er så veldig mye bedre stilt. I USA løsner Trump-administrasjonen på mange av tiltakene som president Barack Obama fikk innført for å avverge nye sammenbrudd.
Sjeføkonom Jörg Krämer i tyske Commerzbank tror tilsynsmyndighetene i eurolandene har bedre grep enn tidligere. Men det er stadig utfordringer, og hukommelsen har sin begrensning.
En annen risiko er at statsfinansene i mange EU-land er i nokså dårlig forfatning. Bortsett fra Tyskland og Malta har alle EU-land et høyere gjeldsnivå i forhold til bruttonasjonalprodukt enn i 2009. I Italia, Spania og Hellas er forholdet mellom statsgjeld og BNP betydelig verre enn i 2009, noe som indikerer større sårbarhet.
Ansvar
Ansvarlige sjefer i fallerte banker ble i 2009 og årene etter knapt stilt til ansvar for sine disposisjoner. Regningen ble plukket opp av det offentlige som brukte fellesskapets midler til å redde banker og finansinstitusjoner. Bankpakker ble et begrep som gikk inn i dagligtalen.
Lehman var ingen spesielt stor bank, men hadde mange underbruk og spesialiserte enheter som drev med det som var kjernen i krisen. Lån med stor fare for mislighold ble framstilt som gode investeringsobjekter. Så lenge boligmarkedet bare økte og økte, var alt tilsynelatende fryd og gammen.
Men det snudde. For millioner av mennesker med lave inntekter ble gjelden større enn verdien av boligen, og gjeldsbrev mistet all verdi. Banker som hadde investert i millioner av gjeldspakker, fikk grunnmuren revet vekk. Kravene til egenkapital var langt fra tilstrekkelige.
Nettverk
Banker verden over er vevd sammen i et nett som for ti år siden dro den ene etter den andre over ende. Krisen spredte seg fra privat sektor til offentlige finanser. I Hellas ble situasjonen akutt, da statsgjelden var på over 130 prosent av bruttonasjonalproduktet. Hellas som nasjon var i ferd med å gå under uten styring.
I Tyskland erklærte statsminister Angela Merkel at sparepengene var trygge, et grep som hindret masseuttak og kollaps på bred front. Merkel presiserte at regjeringen ikke reddet bankene, men den vanlige tyskers innskudd. Mange følte det var motsatt, og Merkel fikk mye kritikk for at de ansvarlige for miseren slapp for lett unna.
– Hvis euroen kollapser, er det slutten på EU, ble Merkels motto. Og mange flere pakker skulle komme. I Tyskland var krisen med på å skape grunnlaget for høyrepartiet Alternativ für Deutschland, i USA for både Tea Party-bevegelsen og Occupy Wall Street.
Fakta om finanskrisen
- Investeringsbanken Lehman Brother gikk konkurs 15. september 2008. Tilliten i finansvesenet brøt sammen, og det ble vanskelig å få tilgang til kapital både for banker og næringsliv. Krisen har fått store økonomiske og sosiale ringvirkninger over hele verden.
- I Europa hadde mange land fra før et uforholdsmessig stort forbruk og underskudd på statsbudsjettene. Flere land fikk problemer fordi de brukte offentlige midler til å redde sine lands banker. En rekke land klarte heller ikke å betjene lånene sine. EU og IMF måtte gi betydelige kriselån til euroland. Hellas alene har siden 2010 fått tre slike redningslånsiden på til sammen 289 milliarder euro.
- USA brukte over 420 milliarder dollar på å hjelpe banker og bilfabrikantene General Motors og Chrysler for å unngå at hundretusenvis av mennesker mistet jobben. En stimuleringspakke verdt 787 milliarder dollar ble lansert i februar 2009. Den amerikanske sentralbanken bidro til å holde hjulene i gang ved å trykke penger.
(©NTB)
