Det er år og dag siden jeg har vært på et bystyremøte i Kristiansund. Men du verden for en forandring. Hvor er personlighetene blant politikerne – og hvor er de kvikke replikkene? Noen av de gamle høvdingene var der, men spiriten var liksom borte. En annen forandring er alle skoleflinke byråkratene som er kommet inn i bystyresalen. Her satt de på rekke og rad.

Det var ikke mange byråkrater i gamle dager. Dagens politikere er sikkert også langt mer skoleflinke enn politikerne for 30 – 40 år siden. Men jeg er sannelig ikke sikker på om de er bedre politikere. Og jeg er sannelig ikke sikker på om de har den samme kontakten med velgerne sine som de gamle politikerne hadde.

Ikke noe Muppet Show
Jeg fulgte forhandlingene fra galleriet. Vi var to stykker der oppe. Det var ikke noe Muppet Show vi overvar. Det var en langt kjedeligere forestilling enn det. Men ordføreren styrte mer sikker hånd.

En av de første refleksjonene mine er at mange av politikerne som tok ordet i starten av møtet, var ansatte i kommunen som kommenterte sitt eget saksfelt. Det er sannelig ikke greit både å være politiker og det å være ansatt i kommunen. Her bør man kjenne sin besøkelsestid.

Oppvekstplan med floskler
Det ble brukt mange fremmedord også før i tiden. Problemet var at de gjerne ble brukt feil. En av de store ord som ble brukt i sin tid og det opptil flere ganger var «Mitt i byens kvantum».

Oppvekstsjefen presenterte den ambisiøse oppvekstplana som skal gå fram til 2040! Her ble det brukt fremmedord og floskler i full skala. Alt var i og for seg rett bruk av ord og uttrykk, men problemet er at mye av innholdet i presentasjonen  opplagt gikk langt over hodet på de stakkars bystyrerepresentantene som satt der. Her var det akademikernes inntogsmarsj i bystyret.

Det ble også presentert en film som viste litt av bakgrunnen for det arbeidet som er nedlagt i Nettverk Nordmøre. Nå skal filmen vises på en stor internasjonal kongress i Stavanger. Her skal verden få se hvor flinke man er på Nordmøre. Her skal FN se at alle bærekraftsmål blir fulgt opp. Både KS, fylkesmann og OECD må bli mektig imponert.

Men spørsmålet mitt er hva dette egentlig har kostet. Her har det vært reiser på seminarer både i inn- og utland. Her er det laget filmer og presentasjoner. Hundrevis har vært samlet på møter, workshop og konferanser. Hvor mange timer er brukt?

Problemet for bystyret var at alt i planen er så overordnet. Flere mente det beste var å utsette saken til man fikk en mer konkret handlingsplan.

Det jeg lurer på er om det er her hunden eller hundene ligger begravet. Dersom alle andre etatsledere bruker så store ressurser for å lage så vidløftige og svevende planer, ja, da går taksameteret i kommunen. Jeg lurer på om det er bystyrerepresentanter som stiller spørsmål om hva alt dette koster? Det er lov å drømme, men det må gjøres innenfor fastsatte summer. Her ruller millionene i stort tempo.

Handlingsplan gir handlingslammelse
Noen ville utsette saken om oppvekstplana, men det falt med 20 mot 22 stemmer. Men den stemningen som svevet over representantene var preget mer av handlingslammelse eller beslutningsevne.

Mens jeg satt der oppe på galleriet kom innskytelsen av at livet mitt er for kort til å følge et slikt bystyremøte. Egentlig kom jeg for å høre redegjørelsen om Rokilde, men i og med den ble lagt til slutten av møtet, fant jeg at det var beste for meg og min helse å gå rolig ut, kjøre til hytta for så å følge orienteringen på TKs streaming.

Full fyr i 10 sekunder
Før jeg gikk fikk jeg plutselig se at det var full fyr i Asbjørn Jordahl (AP) som trådte til i et kraftig angrep på Fremskrittspartiet. Han mente at FrP på topplan driver spillfekteri når det gjelder bompenger. Bakgrunnen var om kommunen kunne støtte at el-bilistene må betale inntil 50 prosent av gjeldende takst i Atlanterhavstunnelen. Det betyr at bommen i tunnelen kan rives et halvt år tidligere enn beregnet. I dag kjører el-bilistene gratis. Alle elskere av El-bil i bystyret reagerte på dette. Men de ble nedstemt med god margin. Når Atlanterhavsveien er nedbetalt, vil både Averøy og Kristiansund kommuner få utbetalt et ikke ubetydelig beløp som vil komme godt med i slanke kommunekasser.

Kvalitet, kvalitet, kvalitet
Det nye mantra for kommuneledelsen i Kristiansund er at alt skal være fylt med kvalitet av ypperste merke, gjerne i kombinasjon med det siste innen datateknologi. Det betyr at det blir dyrt. Hva denne kvaliteten betyr synes å være mer diffust. I min tid har jeg lært meg at det mest økonomiske og det beste i de fleste sammenhenger i livet er at det godt nok. Og da sett med øyne til en som eier bondevett.

Rokilde fra sykehjem for mange til luksus for få
Dette med kvalitet synes også å gjennomsyre det nye Rokilde-prosjektet. Nå er rivingen av det gamle sykehjemmet ferdig. Nå starter Betonmast Røsand byggingen. Prosjektet skal stå ferdig i 2020, men det blir neppe tatt i bruk før i starten av 2021. Dette blir nemlig et meget avansert bygg. Her brukes nye velferdsteknologi for alt det er verdt. Prislappen er rundt 312 millioner kroner. Rådmannen var raskt ute med å presisere at man får igjen 70 millioner kroner i refusjon. I tillegg til et dagtilbud for 32 brukere satser man på 38 omsorgsboliger. Noen av dem kan bebos av to.

Dette kompenserer selvsagt ikke for alle sykehjemsplassene som er bygget ned.

Dørgende stille
Det folkeopprøret man ser i kommunen vedrørende mangelen på sykehjem synes ikke å ha kommet til bystyret foreløpig. Da presentasjonen var over, klappet politikerne.

Etter de siste dagers mange avisoppslag vedrørende problemene i eldreomsorgen i Kristiansund trodde jeg kanskje at noen stilte spørsmål om sykehjemsplasser. Men det var dørgende stille blant dem som egentlig sitter med makta.

Gi oss en Rettedal sier jeg. Arve Rettedal reddet Stavanger i en kritisk tid. Se Lykkeland på NRK1 som viser starten på oljealderen i Norge. Da ser man hva som kan skje dersom folk med beslutningsevne og beslutningskraft tar styringen. Vi trenger politikere av hans støpning også i Kristiansund om vi skal få skuta på rett kjøl og om vi få de sykehjemssenger vi så sårt trenger.