«Når man er oppvokst i en sjøfartsby og når man har levd tett ved havet et helt liv – og når man har vært mye i båt , skulle det bare mange at man ikke skal kunne ha meninger når en slik ulykke inntreffer» skriver Per Helge Pedersen blant annet i dette innlegget. Foto: PrivatTil tross for at forsvarsministeren mener at det er utidig at norsk presse bruker spalteplass på fregatt-saken, er det kommet fram nye opplysninger fra Havarikommisjonen som krever flere spørsmål fra pressen.  Det at det også kommer opplysninger om alvorlige konstruksjonsfeil på fregattene vedrørende de vanntette skottene, forsterker skandalen.

Så bare en lysende installasjon

I den foreløpige rapporten fra Havarikommisjonen kom det frem at mannskapet på «Helge Ingstad» mente at tankskipet var en «fast» installasjon på Stureterminalen. At denne «faste» installasjonen begynte å røre på seg, var det ingen som oppdaget til tross for at de på sitt eget AIS-anlegg kunne se tankbåten på kartplotteren. AIS-anlegget sto i en slik posisjon at fregatten kunne se hvilke skip som var i nærheten, men ingen av disse skipene kunne se «Helge Ingstad».  En fregatt har all verdens navigasjonsutstyr om bord – og opplagt flere radarer. At mannskapet på broen ikke kunne se tankbåten i lyshavet, er dermed utrolig.

Om trafikksentralen på Fedje så fregatten på sine radaranlegg kom det få opplysninger om på pressekonferansen, men det er i alle fall opplyst før at «Helge Ingstad» meldte fra da de gikk inn i trafikksentralens område.

Midt i vaktskifte

En av mine første kommentarer til denne ulykken var at den skjedde midt i et vaktskifte. I min tid til sjøs (for en mannsalder siden gikk jeg alltid 4-8 vakt). Når du kommer opp på broa, kan det være at man ikke er fullt oppdatert på det som skjer rundt seg. Men man skal selvsagt i løpet av kort tid få de nødvendige informasjoner av det vaktlaget som går av.  Men når en båt kjører i 17 knop (og det er fort for en så stor båt), kan virkeligheten bli dramatisk. Når man samtidig kjører men slukte lanterner, og du kommer som en skygge gjennom natten, kan det gå som det nettopp skjedde i Hjeltefjorden nord for Bergen. «Helge «Ingstad» møtte et fjell av en tankbåt. Tankbåten bakket straks man å så hva som ville skje. Men en tankbåt på en slik størrelse stopper ikke på meteren. Fregatten fortsatt for full fart. Den tok en unnamanøver, men dessverre for sent. Fregatten har maskinkraft så det holder, og den har utrolig gode manøveregenskaper.  De ble ikke brukt denne gangen.

Full dekksbelysning

På pressekonferansen ble det sagt at tankbåten hadde full dekksbelysning. Men når en så stor båt går fra kai er det mye som må ordnes før båten kommer ut på havet. Det skal bli interessant å høre mer om nettopp dette. Men uansett dekkslys -  både kartplotter og radar viste hvilken rugg av en båt fregatten var på kollisjonskurs med.

Selv om ikke Havarikommisjonen kom med noen bastante konklusjoner, kom det tydelig frem at det kunne være en menneskelig feil som forårsaket kollisjonen. Jeg tror det kan være mange menneskelige feil.

Pålegg om AIS-bruk

Det var også interessant å følge pressekonferansen med forsvarssjefen og sjefen for Sjøforsvaret i etterkant av Havarikommisjonens presentasjon. Det ble da bekreftet man allerede hadde tak i de kritiske merknadene vedrørende konstruksjonen på fregatten og de vanntette skottene. Men det kom også frem at man har pålagt skipssjefene å bruke AIS når man ferdes i trafikkfarlige områder. Hadde man brukt det ville denne situasjonen ikke ha oppstått. Det har vært flere nestenulykker med fregatter før, så hvorfor dette ikke er innskjerpet for lengst, er en annen sak.

Hvilken kompetanse har politiet?

Ellers er det forunderlig at Sjøforsvaret enda ikke har snakket med sine folk som var på broa da ulykken skjedde. Det ble sagt at forsvaret må avvente til at politiet er ferdig med sin etterforskning.

Før i tiden var det sjøforklaringer etter slike havarier. Jeg har vært på mange slike sjøforklaringer. De som ledet disse forklaringene var ofte sjøkapteiner med lang erfaring. Hvilken kompetanse politiet har i slike saker vet jeg ikke, men det kan ikke være all verden.

Jeg har seilt i farvannene i og rundt Hjeltefjorden i mange år, og jeg kan i alle fall bekrefte at det er plass nok til at store skip kan passere hverandre. Og selv på min lille seilskute hadde jeg AIS-anlegg og radar som hele tiden opplyste meg om trafikken i leia om det var natt eller dag.

Det er stor skipstrafikk i dette området, og man må hele tiden være på vakt.

Vi må få vite sannheten

Når man er oppvokst i en sjøfartsby og når man har levd tett ved havet et helt liv – og når man har vært mye i båt , skulle det bare mange at man ikke skal kunne ha meninger når en slik ulykke inntreffer. Heldigvis gikk det ingen menneskeliv i dette havariet, men de materielle kostnadene er store. Selvsagt har man også lov som skattebetaler å reagere, når et offentlig skip til mange milliarder kroner havner på havets bunn.

Selvsagt er det også betimelig å fordele ansvar når den tiden kommer.

Nå får vi avvente de rapporter som kommer. Men dette er en sak som også må på politikernes bord. Da har vi forhåpentligvis en forsvarsminister med bedre innsikt enn den statsråden vi og Erna må slite med nå.