Jeg skal skrive om fylkeskommunen. Av hensyn til faren for høyt blodtrykk, anbefaler jeg å lese dette stykket med litt rolig pen musikk til. Jeg vil også, av frykt for å ansett som forutinntatt, anbefale å spille et stykke utenlandsk musikk - «Air» av Johann Sebastian Bach, så får man også anledning til å puste med maven. (se link nederst i artikkel for å sette på denne:-)
Altså - Normalt, er en fylkeskommune et folkevalgt organ, bestående av ansvarlige representanter for politiske parti, med en administrasjon under, valgt inn av folket i en region, og har til hensikt å skulle ivareta regionens interesser. Administrasjonen er ikke valgt riktignok. Det bare høres sånn ut noen ganger.
I tillegg har normalt en fylkeskommune et omfattende ansvarsområde, som videregående skoler, samferdsel som f.eks ferger, kultur, for å ha nevnt noe. Fylkeskommunen har også et omfattende og betydelig planverk, som det er brukt veldig mye tid og penger på. De folkevalgte har brukt mye tid på å snakke sammen om disse planene.
Man har også gjennom lange tider lagd prioriteringslister i disse planverkene. Gjerne i samsvar med statlige og kommunale prioriterte planverk. Alt innenfor ansvarlige, og ryddige økonomiske rammer, slik at våre etterkommere skal få en god oppvekst, en god utdanning, og et godt yrke. I sin region. Deretter lager man vedtak hvor man f.eks bestemmer «nå bygger vi museum i Molde», og så bygger man. Neste prosjekt behandles, og så går man igang. Omtrent slik er en «hverdag», litt romslig beskrevet for å prøve å gi en kortversjon.
Jeg kom i skade for å lese avisen i går ettermiddag. Jeg har nettopp lest et leserinnlegg av 2. kandidat i Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen. Om fylkeskommunen Og jeg har også fått med meg nyhetbildet fra regionen den senere tid, om en vei som skal bygges på Sunnmøre til 5-6 milliarder. Trist sorti - De spiller ikke Bach.
I Møre og Romsdal har man åpenbart, fremdeles, et fullstendig...tør jeg si «Texas»?
Vel, folk er ikke bevæpnet i fylkestinget enda, men det kan vi kanskje være glade for. For når større lokaliseringsspørsmål skal besluttes i Møre og Romsdal, da spiller man ikke Bach.
Alt planverk oppheves, alle prioriteringslister strykes, alle vedtak glemmes, alle økonomiske styrings normer parkeres, og alle tidligere «blomsterenger» i planverk er blitt til ny slagmark. Igjen.
Partigrenser er visket ut, man går heller sammen med naboen. Naboen spiller heller ikke Bach.
Gamle lovnader er nettopp hva de er – gamle. Glem dem! Vi ble enige med naboen på bakrommet, og vi spilte ikke Bach!
Forsøker administrasjonen å helle kaldt vann i spinalen på de folkevalgte, er svaret – drit i det – vi lager egne tall - «Vi vil ha egne kortreiste tall, uten Bach» «Robek» advarer mange. «Trykkfeil», leser de folkevalgte. Sikkert Røbekk. Det er riktig nok nært flyplassen, men de spiller ikke «Air» av Bach der heller.
Siden musikken nå er skrudd av, kan jeg oppsummere med at det spiller iallefall ingen rolle hva man stemmer på i Møre og Romsdal. Vi greier aldri å forutsi hvem som skal styre sammen likevel.
Og - glem planer. Glem lovnader. Glem økonomi. Glem våre etterkommere. Glem alt! Fylkespolitikere spiller ikke Bach!
Bølla vinner.