Mindretallet i et Høyre-utvalg vil at staten gjennom statlig reguleringsplan i større grad overkjører lokale hensyn for å få fortgang i store veiprosjekter.

Stortingsrepresentant Tom-Christer Nilsen peker på at man ved for lite statlig regulering i verste fall risikerer at prosesser bremser opp og blir flere år forsinket.

– I all hovedsak vil det ta lengre tid å få realisert prosjektene, selv om alle er enige om dem, sier han til NTB.

– Når det gjelder større, statlige infrastrukturprosjekter, kan det fort bli et hinder at veldig mange forskjellige reguleringsmyndigheter skal være inne i prosessen, både på lokalt, regionalt og statlig nivå, sier han.

Men Nilsen møter motbør internt i partiet.

Dissens i utvalg

Et Høyre-utvalg har i forkant av partiets landsmøte 15.–17. mars utarbeidet en resolusjon om lokal verdiskapning.

Nilsen og fylkespolitiker Ole Ueland har tatt dissens i spørsmålet om hvorvidt statlig reguleringsplan bør benyttes: «Ved store regionale samferdselsprosjekter som strekker seg gjennom flere kommuner, skal statlig reguleringsplan i større grad tas i bruk for å sikre effektiv fremdrift», heter det.

Flertallet i utvalget har imidlertid nøyd seg med en formulering om at statlig reguleringsplan kan tas i bruk hvis det er nødvendig for å sikre effektiv fremdrift.

Flertallet mener dessuten at det skal være en «høy terskel for å frata kommunene myndighet i plan og reguleringsarbeid». Denne formuleringen ønsker mindretallet å stryke.

E16 og E39

Nilsen fra Askøy i Hordaland mener E16 mellom Voss og Bergen og den mye omtalte vestlandsveien E39 er eksempler på prosjekter som bør være aktuelle for statlig reguleringsplan.

– E39 i Hordaland og Rogaland er eksempel på et prosjekt det er vanskelig å tenke seg uten en statlig plan, sier han.

Stortingspolitikeren fra næringskomiteen understreker at prosjekter som involverer flere kommuner og fylker, ofte blir fragmentert, og at veier i verste fall reguleres i ulike traseer som ikke lar seg kombinere på tvers av kommune- og fylkesgrenser.

Han peker på enda et moment:

– I noen tilfeller har statlige myndigheter så mange innvendinger og pålegg at det er bedre at de selv tar ansvar for å avveie disse opp mot hverandre.

– Ikke hovedregel

Utvalgsleder og stortingsrepresentant Elin Agdestein fra Trøndelag står på flertallets side i saken.

– Flertallet mener det er viktig å holde fast ved prinsippet om kommunene som primær reguleringsmyndighet, også på samferdselsområdet, også når det er tale om store prosjekter som er grensekryssende og berører flere kommuner, sier hun til NTB.

Agdestein fremholder at statlig plan verken må eller skal bli en hovedregel ved store regionale prosjekter.

– Vi mener likevel statlig plan skal kunne brukes i tilfeller der det er nødvendig for å sikre at fremdriften i slike prosjekter ikke hindres unødig, sier hun.

– Man har sett tilfeller der man ikke klarer å lande en reguleringsplan lokalt. Det kan være lokale uenigheter om trasévalg som fører til forsinkelser, som også berører nabokommuner, og der en avgjørelse trekker uakseptabelt lenge ut i tid. Statlig plan kan i slike tilfeller være en sikkerhetsventil.

Frp-støtte til mindretall

Frps samferdselspolitiske talsmann Morten Stordalen støtter mindretallet hos Høyre.

– Det er viktig at staten kan, og også i en del tilfeller bør, skjære gjennom, slik at viktige veiprosjekter ikke blir unødig forsinket, sier han til NTB.

– Dette er snakk om store samferdselsprosjekter, og forsinkelser av disse vil resultere i enorme beløp i tapt samfunnsnytte. Det kan ikke være slik at fylker og kommuner kan trenere og forsinke dette i lang tid.

(©NTB)