Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Artikkel
NTB
15 februar 2019 11:36
Del på Facebook
Politiutrykning til en knivstikkingsepisode på Grønland i Oslo tidligere i måneden. En 18 år gammel mann ble kritisk skadd. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix.
Politiutrykning til en knivstikkingsepisode på Grønland i Oslo tidligere i måneden. En 18 år gammel mann ble kritisk skadd. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix.
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Etter en bølge med knivstikkinger i Oslo sitter mange med inntrykk av at problemet har økt. Men politiet sluttet å føre statistikk over knivstikkinger i 2015.

Flere alvorlige knivangrep på kort tid har ført til at Oslo-politiet har slått alarm om at stadig yngre ungdommer bærer kniv – og bruker dem til å stikke hverandre. Men politiet har ingen oversikt over hvor mange som ble knivstukket i 2016, 2017, eller 2018 – verken lokalt eller nasjonalt. Det føres heller ingen statistikk i år.

Statistikkregistreringen av knivstikkinger forsvant ut i forbindelse med at den nye straffeloven ble innført 1. oktober 2015.

Før dette hadde loven en egen bestemmelse om økt straff dersom man hadde brukt kniv eller særlig farlig redskap til legemsbeskadigelse (nå kalt kroppsskade).

– Den nye straffeloven har inntatt bruk av kniv som momenter i vurderingen om forholdet er grovt, om grov kroppskrenkelse og om grov kroppsskade. De lovtekniske endringene har medført at vi har færre statistikkgrupper enn tidligere innen voldsfeltet, opplyser seksjonsleder Harald Bøhler i straffesaksseksjonen i Politidirektoratet i en epost til NTB.

Kan komme endringer

Det er imidlertid ingenting i veien for at politiet kunne ha fortsatt å registrere hvorvidt det var brukt kniv eller stikkvåpen når kroppsskadesaker blir lagt inn i straffesaksregisteret. Nå åpner også direktoratet for at knivstikkinger kan komme inn igjen i statistikken.

– Det kan være grunnlag for å revidere flere av statistikkodene som benyttes i politiet, men det bør gjøres sett under ett, slik at man får et bedre statistikkgrunnlag for alle lovbrudd som begås, opplyser Bøhler.

NTB har forsøkt å få et svar fra justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) om saken. Han ønsker imidlertid ikke å kommentere hvorvidt det er aktuelt å instruere politiet i å gjenoppta statistikkføringen over knivstikkinger.

Økning av trusler

Politiet har i dag statistikk for antall drap med kniv, trusler med kniv og antall beslag av kniv.

Tall NTB har hentet inn fra Politidirektoratet viser at politiet håndterte 873 saker med trusler med kniv i 2018, en svak nedgang fra 892 året før. Sammenlignet med 2011 har det vært en oppgang på 18,3 prosent.

I fjor ble åtte personer drept med kniv og stikkvåpen i Norge. Tallet har variert en del de siste ti årene, og var høyest i 2013 (20), mens det laveste antallet knivdrap var i 2009 (7).

Mangler tall

I neste uke legger politiet fram nasjonale statistikktall for anmeldte lovbrudd i løpet av fjoråret.

Da Oslo-politiet la fram sin lokale rapport for 2018 tidligere i måneden, ble det påpekt at statistikkgrunnlaget var manglende.

– Ny straffelov i 2015 medfører at bruk av kniv ikke registreres som før. Politidistriktet har imidlertid sammenlignbare tall over tid for trusler med kniv som har økt med 34,1 prosent fra 2013 (179) til 2018 (240), heter det i rapporten.

– Verken dårligere eller bedre

Oslo-politimester Hans Sverre Sjøvold opplever imidlertid ikke at manglende statistikk over antall knivstikkinger er noe direkte problem for dem lokalt.

– Jeg tror ikke måten statistikken føres på, gjør det verken dårligere eller bedre for oss. Jeg tror ikke det spiller stor rolle. Vi har mange hendelser og håndterer dem, sier han til NTB.

– Vil det være nyttig å få bedre statistikk på dette?

– Ja, men det er ikke flere saker enn at vi kan håndtere dette fra måned til måned. Det viktigste er jo at vi pågriper gjerningspersonene og håndterer sakene, sier han.

(©NTB)

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Terje Sundsbø 8 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Anne Mari SandshamnSkålaveien var ikke et fergeavløsningsprosjekt, og mottok aldri offentlig støtte. Skålavegen ble bygget som en privat vei i regi av ...
Geir Ole Sætremyr 10 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDer er ei forskell  Møreaksen skal delfinansierast via bompengar. Jernbane via passasjernbilett.80% staleg finansiering av Møreaksen.  Vesentlig statlig bidrag til finansiering ...
Geir Ole Sætremyr 11 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDu har I ein tidlegare kommentar uttalt at eg ikkje er forankra I Naturvernforbundet.  Då har eg utfordra deg til ...
Anne Mari Sandshamn 11 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøSå klart Skålavegen er et fergeavløsning! Den erstattet en fergerute, ikke sant?  
Terje Sundsbø 12 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Geir Ole SætremyrSpørsmålet var: Jernbane er en av ulike transportløsninger, på samme måte som vei. Da er det vel rimelig at de ...
Terje Sundsbø 17 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Anne Mari SandshamnDet er du som sprer løgner. På samme måte som Vigrasambandet på Sunnmøre, ble Skålavegen/Fannefjordtunnelen i Romsdal privatfinansiert. Etter den ...
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse