På nyttårskonferansen i kommunesektorens organisasjon KS i januar i år, ble jeg sittende med en analytiker som hadde studert utbredelsen av interkommunale samarbeid i Møre og Romsdal. Han fortalte at han var imponert over hvordan kommunene på Nordmøre samarbeidet og at vi utmerket oss på slike samarbeid i fylket.
På nyttårskonferansen i kommunesektorens organisasjon KS i januar i år, ble jeg sittende med en analytiker som hadde studert utbredelsen av interkommunale samarbeid i Møre og Romsdal. Han fortalte at han var imponert over hvordan kommunene på Nordmøre samarbeidet og at vi utpekte oss på slike samarbeid i fylket.
For en stund tilbake når kommunesammenslåinger var et høyaktuelt tema, var jeg skeptisk til hvordan slike sammenslåinger ville fungere på Nordmøre. Vi har en geografi hvor vi er adskilt av både fjord, fjell og åpent hav. Vi har store kommuner hvor det er arealet som gir størrelsen og ikke nødvendigvis antall innbyggere. Vi har kommuner hvor man allerede har slått seg sammen med andre og hvor mange innbyggere allerede har lang vei til viktige kommunale tjenester. Må vi slå oss sammen for å klare oss?
Det er selvsagt mye følelser i bildet når vi snakker om sammenslåinger. For man føler tilhørighet til stedet man bor og på Nordmøre har man sterk tilknytning til både stedet man bor, kulturen, historien og ikke minst dialekten sin. Når jeg vokste opp på Frei så var det stor forskjell på dialekten der kontra i Kristiansund. Hvordan vi snakker og dialekten vår identifiserer mange av oss til sted og kommune fremdeles.
Legger vi bort det følelsesmessige aspektet, og ser på utviklingen av kommuneøkonomien generelt i Norge, ser vi at det blir store utfordringer å opprettholde gode kommunaletjenester, uavhengig av kommunens størrelse. Den dårlige økonomien fører til kompetanse-/ressurstap og det tvinger fram nye løsninger for hvordan vi skal klare levere gode tjenester for våre innbyggere i framtida.
På Nordmøre har vi heldigvis vært gode på å finne sammen. Vi har samarbeid både innenfor renovasjon, barnevern, krisesenter og PPT for å nevne noen. Tjenester vi er forpliktet til å levere hver for oss, men som vi kan gjøre bedre sammen. Ikke bare for økonomien, men for fagligheten og tilgang på kompetanse.
Denne uken har jeg vært i eiermøte i barnevernstjenesten og det er ikke tvil om at det interkommunale samarbeidet er nøkkelen som gjør at vi får tilstrekkelig faglighet og stabilitet når behovet er dynamisk i de ulike kommunene.
Jeg vet at ikke alle politikere ser bare positivt på interkommunale samarbeid. Men som regionssenter mener jeg at det er særdeles viktig at Kristiansund skal fortsette å være sitt ansvar bevisst som vertskommune. Dersom vi skal kunne fortsette å være Nordmøre med samme kommunestruktur, er slike samarbeid avgjørende for framtida både økonomisk og kompetansemessig.
Som varaordfører ønsker jeg å snakke varmt om interkommunale samarbeid og om Kristiansund kommunes rolle som vertskommune i slike samarbeid.
Vi trenger ikke alle løse de samme oppgavene alene og hver for oss, sammen står vi mye sterkere inn i framtida.
God helg, Nordmøre.
