Miljøorganisasjonene står foran et kritisk veivalg i klimakampen. Etter femti år i villrede, er det på tide å innse at kjernekraft er nøkkelen til å redusere klimatrusselen.
De bør merke seg den globale klimakonferansen i Aserbajdsjan, COP29. Flere enn 30 land fremmer nå "Declaration to Triple Nuclear Energy": En global tredobling av kjernekraftkapasiteten fra 2020 til 2050.
Historisk var også miljøbevegelsen sterkt positiv til kjernekraft med slagordet «atomer, ikke demninger». Miljøvernere ville beskytte naturen mot omfattende vannkraftutbygginger ved i stedet å jobbe for mer skånsomme kjernekraftutbygginger.
På 1970-tallet ble imidlertid disse holdningene drastisk endret. Miljøbevegelsen ble kuppet av oljebransjen. Kjernekraft sidestilt med atomvåpen og krig- en sidestilling som er like meningsløs som sykehus og biologiske våpen. Siden den gang har de aktivt motarbeidet kjernekraft, en holdning som har preget bevegelsen i over femti år. Natur og klima har blitt ofret.
Ifølge økofilosofen Arne Næss skulle miljøvernere være konsekvensorienterte i den praktiske kampen for natur og miljø. Realpolitikk var en faktor her, ikke minst da han bekjempet vannkraften med argumenter for å verne natur. På samme tid så Gaia-hypotesens far, James Lovelock, kjernekraft som den sentrale løsningen for å verne natur og miljø mens han var svært kritisk til sol- og vindkraft.
Nylig har det imidlertid kommet positive signaler fra deler av miljøbevegelsen. Sierra Club, en av verdens eldste miljøorganisasjoner, har publisert en rapport som konkluderer med at kjernekraft er nødvendig for å bekjempe klimaendringene.
Norske miljøorganisasjoner derimot, som Naturvernforbundet, WWF og Bellona, hevder at kjernekraft, som illustrert fra Naturvernforbundets prinsipprogram i 2022: «...fremdeles har store ulemper», «...er forbundet med en rekke problemer for miljø og helse», og «...er utfordrende i forhold til avfallsproblematikk». Dette står i strid med realitetene.
Da Naturvernforbundet ved landsmøtet i november i år vedtok at kjernekraft «...kan vurderes som en siste utvei for full dekarbonisering av Norge», betyr dette liten eller ingen endring fra før, særlig når det i samme vedtak hevdes at «...Norges framtidige energibehov bør ikke løses ved hjelp av kjernekraft».
Vi kan også legge til at energipolitisk talsperson i SV, Lars Haltbrekken, tidligere leder i Naturvernforbundet, sier at partiet er mot etablering av atomkraftverk i Norge. Natur og Ungdom, Naturvernforbundet og Bellona har mottatt mer enn 80 millioner skattekroner bare de siste ti årene i kampen mot kjernekraft.
Dette er et bakteppe som er ødeleggende for ønsket om et godt beslutningsgrunnlag. Teknologinøytralitet og kjernekraft får ikke konkurrere etter objektive bærekraftskriterier med andre energikilder: Resultatet og prosessen er blitt nærmest korrumpert.
Den norske debatten fremstår som enda mer merkverdig når EUs vitenskapspanel, med utgangspunkt i teknologinøytralitet, konkludert med at kjernekraft er minst like bærekraftig som fornybare alternativer, om ikke mer. Likeledes, FNs UNECE-panel finner at kjernekraft har den laveste negative påvirkningen på ressursbruk, økosystemer og menneskers helse sammenlignet med andre energikilder.
Vi bør også fordøye at alle analyser viser at veien fremover krever økt energiforbruk. NVE forventer at kraftbruken vil øke fra 138 TWh i 2021 til 174 TWh i 2040. Statnett anslår økning fra ca. 140 TWh i 2020 til 185 TWh i 2040. DNV GL anslår en økning på nærmere 90 TWh mot 2050.
Kjernekraft gir oss en unik mulighet til å møte fremtidens energikrav uten å kompromisse med naturvernhensyn. Kjernekraft er overlegen når det gjelder arealeffektivitet. Kjernekraftverket Isar II i Tyskland produserte nesten like mye kraft som Danmarks 6000+ vindkraftturbiner. Det er fortsatt utfordringer knyttet til avfallshåndtering og sikkerhet, men disse utfordringene blekner i sammenligning med fordelene.
For å sikre en bærekraftig fremtid, må miljøbevegelsen omfavne kjernekraft. Det vil kunne muliggjøre betydelige utslippskutt, bevaring av verdifull natur, og sikre stabil utslippsfri energi for fremtidige generasjoner. Miljøbevegelsen bør også merke seg at det finnes ingen velstående samfunn som er energifattige. Miljøbevegelsen bør bidra til det globale målet om å tredoble kjernekraftkapasiteten, med en stor satsing her hjemme.
