Statens pensjonsfond utland tapte 485 milliarder kroner i fjor, det nest største tapet i fondets historie. – Ingen grunn til bekymring, mener fondets sjef.
Oljefondet fikk en negativ avkastning på 6,1 prosent i fjor, tilsvarende et tap på 485 milliarder kroner. Det er det nest største tapet i fondets historie – både i verdi og i prosent – med unntak av finanskriseåret 2008. Den gangen raste fondets investeringer med hele 23,3 prosent, i det som blir sett på som et unntaksår av de sjeldne på grunn av den voldsomme oppbremsingen i de globale markedene da finanskrisen ble utløst.
Denne gangen er det betydelig uro og svingninger i aksjemarkedene som er årsaken til at Statens pensjonsfond utland gikk på et sjeldent avkastningsfall. Aksjeinvesteringene alene fikk en negativ avkastning på 9,5 prosent og sto alene for å trekke oljefondet i rødt. Eiendomsinvesteringene fikk en avkastning på 7,5 prosent, mens renteinvesteringene steg 0,6 prosent.
Fondet ble slått av referanseindeksen (negativ relativ avkastning, red.anm.), med 0,3 prosentpoeng.
– Ingen grunn til bekymring
Likevel er det ingen grunn til å bekymre seg, selv om fondet nå består av 70 prosent aksjer, sa sentralbanksjef Øystein Olsen og leder av Norges Bank Investment Management (NBIM), Yngve Slyngstad, da de presenterte fondets resultater onsdag formiddag. Oljefondet er investert i et svært lang perspektiv, og har derfor tatt høyde for til dels store svingninger i verdi og avkastning, poengterte de.
– I 2017 leverte vi et meget godt resultat, med en avkastning på nesten 14 prosent. Med et svakt resultat i fjor, har vi samme budskap som da; hovedstyret er forberedt på betydelige svingninger fra år til år, og resultatene må vurderes over tid, sa Olsen.
– I et slikt perspektiv har fondet gjort det bra, både absolutt og relativt, sa Olsen som viste til at oljefondet har hatt en gjennomsnittlig, årlig avkastning på 5,5 prosent de siste 20 årene og har slått referanseindeksen de fleste av dem.
De siste fem årene har avkastningen vært 4,7 prosent, mens den de siste ti årene har vært på 8,3 prosent.
– Hvis man har is i magen og sitter gjennom svingninger i verdipapirmarkedet, så vil det gi en forventet høyere avkastning over tid, sa sentralbanksjefen.
Har tjent inn det tapte
Kronesvekkelse mot flere av hovedvalutaene i 2018 bidro til å øke fondets verdi med 224 milliarder kroner. Fondet ble tilført 33,8 milliarder kroner i løpet av året. Det er første gang på tre år at det ble satt penger inn i fondet.
Fondet hadde en verdi på 8.256 milliarder kroner ved utgangen av 2018. Verdiene er fordelt på aksjer med 66,3 prosent, 3 prosent i eiendom og 30,7 prosent i rentepapirer. Betydelige aksjekjøp på slutten av fjoråret og startet av dette året har fått aksjeandelen opp til målet om 70 prosent.
Slyngstad poengterte at sterk utvikling så langt i år har bidratt til å hente inn hele tapet fra i fjor. Fondets verdi ligger nå flere hundre milliarder kroner over verdien for bare to måneder siden.
Oljefondet eier en liten andel i til sammen 9.146 selskaper over hele verden, blant annet i store selskaper som Apple, Nestlé, Microsoft og Samsung. I gjennomsnitt eier fondet 1,4 prosent av alle børsnoterte selskaper i verden. Microsoft passerte Apple som selskapet hvor fondet har størst aksjebeholdning. De tre største beholdningene er alle i amerikanske teknologiselskaper.
Av enkeltselskaper var det Microsoft og Amazon som bidro mest til fondets avkastning, mens sektorvis var helsesegmentet som bidro mest. Sektorene industri og materialer trakk mest ned.
(©NTB)
