Etter en vinter med rekordhøye strømpriser vil regjeringen vil gi minst 2.950 kroner til dem som mottar bostøtte. Bostøttealliansen jubler.
– Vi er veldig godt fornøyd med det. Men det kommer sent, og det kunne ha vært gjort et strakstiltak, sier Harald Olimb Norman til NTB.
Norman er generalsekretær i Pensjonistforbundet, men uttaler seg på vegne av den nyetablerte Bostøttealliansen. Alliansen har 22 organisasjoner i ryggen og jobber for å styrke bostøtteordningen.
Generalsekretæren forteller at Pensjonistforbundet i hele vinter har fått telefoner fra fortvilte medlemmer som har hatt problemer med å betale strømregningen. Han mener det er for tidlig å si om regjeringens engangsbeløp er nok.
– Vi får se om de har truffet når det gjelder størrelsen. Både strømprisene og konsumprisindeksen har blitt høyere enn stipulert, og det er noe vi vil ta med oss inn i trygdeoppgjøret i mai, sier han.
Får 2.950 kroner ekstra
Statsråder fra alle de fire regjeringspartiene var til stede da tiltaket ble offentliggjort torsdag.
Engangsutbetalingen vil trolig komme før påske, men må godkjennes av Stortinget først.
Det er de som mottar bostøtte i februar, som vi få den ekstra støtten, som administreres av Husbanken. Det dreier seg om rundt 90.000 husstander, og det vil koste staten 274 millioner kroner.
De som er flere enn én person i husstanden, mottar 120 kroner per person ekstra.
– Vi ser at høye strømpriser særlig rammer familier med dårlig råd. Bostøtten er et målrettet tiltak og det viktigste boligsosiale tiltaket vi har, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) til NTB.
Senterpartiet: – Vanvittig
Senterpartiet har flere ganger de siste månedene uttalt seg svært kritisk om regjeringens strømprishåndtering.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) er heller ikke fornøyd med regjeringens engangsutbetaling, og kaller politikken deres for helt vanvittig.
– Først øker de strømavgiftene med 2,74 milliarder kroner som rammer vanlige huseiere, og så skal de gi tilbake 274 millioner kroner og skryte av det? Det vanlige folk nå får tilbake, er en tidel av avgiftsøkningen regjeringen har påført folk siden de tok over makten, sier han til NTB.
Måtte vente
Rødts Bjørnar Moxnes er glad for at regjeringen nå tar grep. Partiet foreslo ekstra støtte til bostøttemottakere alt i januar, men ble nedstemt i Stortinget.
– Av hensyn til de som har måttet gå gjennom nesten hele vinteren under stort økonomisk press, skulle denne ventetida vært unngått, mener han.
Han mener imidlertid at det er flere som bør få hjelp til å håndtere strømregningen, og viser til at mange uføre har mistet retten til bostøtte.
Moxnes får støtte av Audun Lysbakken (SV), som mener at regjeringens tiltak er godt, men at noen faller utenfor.
– Alle som sliter på grunn av høye strømpriser, må få hjelp. Derfor har SV foreslått at kostnadene til strøm og oppvarming må med i beregningen av bostøtte, sier han.
Avviser lang ventetid
Finansminister Siv Jensen (Frp) mener at ekstrastøtten går til dem som trenger det mest, og avviser overfor NTB at den kommer for sent.
– Vi har varslet at vi har fulgt utviklingen, og at vi ville komme med et treffsikkert tiltak, sier hun.
Finansministeren mener at denne engangsutbetalingen vil kompensere for veksten som har vært i strømutgiftene for en gjennomsnittshusholdning. Hun sier at regjeringen følger dette tett, og avviser ikke at det kan bli iverksatt flere tiltak.
– Vi vil følge situasjonen på dette området nøye fremover, sier Jensen.
Fakta om strømprisene 2018
Det ble satt ny prisrekord på strøm i fjor.
- Den gjennomsnittlige strømprisen var 48,6 øre per kilowattime i 2018. Det er 41 prosent mer enn året før og det høyeste nivået som er registrert i statistikken, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
- Med nettleie og avgifter var gjennomsnittsprisen per kilowattime på 114,9 øre i 2018. Det er 19 prosent høyere enn i 2017, og det høyeste som er registrert på SSBs statistikk noen gang.
- For en vanlig strømkunde med et forbruk på 20.000 kWh økte strømregningen med ca. 3.400 kroner i 2018 sammenlignet med året før.
- Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er økte kull- og gasspriser og en fordobling i kostnaden av CO2-kvoter blant årsakene til de økte norske kraftprisene.
- Fra nyttår og fram til slutten av januar steg strømprisene ytterligere, før de sank utover i februar.
(Kilde: SSB, NVE)
(©NTB)