Fire av ti lokalpolitikere har opplevd hat og trusler. Nå vil stortingsrepresentant Maria Aasen-Svensrud (Ap) ha tydelige grenser og ønsker å straffe netthets.
– Vi har mange politikere på både lokalt og nasjonalt nivå, særlig kvinnelige ordførerkandidater, som forteller at de opplever så mye dritt på nettet at det rett og slett koster dem for mye å være folkevalgt. Det fører til at de ber om en pause, eller i verste fall trekker seg helt ut av politikken, sier Aasen-Svensrud, som sitter i justiskomiteen på Stortinget, til NTB.
43 prosent av norske lokalpolitikere har opplevd trusler eller hatefulle ytringer. Halvparten har vurdert å gi seg i politikken på grunn av dette. Det fremgår i en fersk undersøkelse utført av Ipsos på vegne av KS. Aasen-Svensrud mener dette er uakseptabelt og at det er et alvorlig problem for demokratiet.
– Arbeiderpartiet vil ikke akseptere at netthetsere bringer folkevalgte til taushet. Målet vårt er at Ap skal gå i front og lede an i kampen mot trolling og hets på nett, sier stortingsrepresentanten.
Under partiets landsmøte i helgen vil Aasen-Svensrud legge fram en rekke forslag for å bekjempe hets på nett, både rettet mot politikere og andre. Hun har det siste halvåret ledet en arbeidsgruppe som har bestått av om lag 15 personer.
Vil bøtelegge
Et av arbeidsgruppas forslag er at politiet skal kunne bøtelegge personer for hets på nettet.
– Det betyr at dersom du blir hetset, skal du ta en skjermdump av meldingsutvekslingen og sende den til politiet, som kan avgjøre om de skal gi vedkommende en bot på 800 kroner, sier Aasen-Svensrud. Hun legger til at hun forventer stor debatt rundt forslaget.
Hun mener det i dag finnes et for stort gap i straffereaksjonene for hets, og at Norge mangler reaksjonsmuligheter som ligger mellom ingenting og en full anmeldelse. Arbeidsgruppa foreslår også tiltak som omhandler mekling.
– Det vil gi de som blir hetset, muligheten til å møte hetseren ansikt til ansikt i konfliktrådet, hvor hetseren må ha møteplikt. Der må de forsøke å komme fram til en løsning. Jeg har stor tro på det å konfrontere med dialog, sier hun og legger til at både politiet og konfliktrådet er avhengige av å bli styrket for å kunne gjennomføre tiltakene.
Kommentarfelt på nett
Høyres nestleder Jan Tore Sanner gikk nylig ut med en oppfordring til politiet om å etterforske om kommentarer på nettstedet Resett bryter med loven for hatefulle ytringer, skrev Dagbladet. Nestlederen mente det var skremmende hva nettstedet tillater i sine kommentarfelt og la til at han «ble fysisk dårlig av å lese det».
Resett-redaktør Helge Lurås svarte på Sanners kritikk ved å fremheve ytringsfriheten.
– Vår vurdering går grunnleggende på om de faller innenfor ytringsfriheten. I tillegg sletter vi grov sjikane mot enkeltpersoner. Et viktig prinsipp i ytringsfriheten er nettopp å tillate de ytringene man selv tar avstand fra, skrev Lurås i en epost til avisen.
Aasen-Svensrud mener veien i dag er for lang for å få hjelp dersom man blir utsatt for netthets og mener offeret alltid er den som blir stående på bar bakke, uten noen gode rammer.
– Folk må forstå at internett ikke er en ting, men et sted hvor man kommuniserer med hverandre. Og da gjelder de samme reglene på nettet som når vi møtes fysisk, sier hun.
(©NTB)
