Arbeidsmengden for fastleger har økt de siste årene. Flere leger er bekymret for at det går utover kvaliteten på behandlingen pasientene får, viser ny studie.

– Du skal nesten ikke være borte mer enn to dager, for når du kommer tilbake, ligger en haug med ting og venter. Dette føles uoverkommelig, sa en av fastlegene i studien, utført av NTNU.

I alt 23 fastleger og 10 av deres medarbeidere i Midt-Norge ble intervjuet i forbindelse med den kvalitative studien, og samtlige kjente på det store arbeidspresset.

I studien beskrives et spenn fra fastleger som mener at de fortsatt greier å ivareta kvaliteten på pasientbehandlingen, til de som mener at pasientene deres allerede definitivt berøres av høy arbeidsbelastning.

– Vi finner tydelig at legene føler de strekker seg langt, for eksempel i form av lengre arbeidsdager, for å unngå at pasientene blir påvirket, og at de nå begynner å gå tom for alternative løsninger, sier Ellen Rabben Svedahl, stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, og er førsteforfatter av artikkelen som nå presenteres i BMC Family Practice.

Norge har hatt en fastlegeordning siden 2001, og også medarbeiderne merker at presset har blitt større, og da skal det ikke mer til en at én av legene er fraværende, før frustrasjonen brer seg når pasientene ikke kan tilbys time.

– Jeg tenker at det kan ikke fortsette på denne måten. Jeg er helt på grensen nå til hva jeg klarer, så jeg tenker at det må skje noe drastisk, sa en annen av fastlegene som ble intervjuet.

Én av løsningene som noen deltakere foreslo, var å overlate en del av det administrative arbeidet knyttet til drift av legekontoret til en medisinsk sekretær eller annet personell. Mange mente også at for fortsatt å kunne ivareta sine pasienters behov, må det legges til rette for å redusere antall pasienter per lege. Men løsningene er kostbare enten for legene eller staten.

Studien omfattet legekontor både i bystrøk og utenfor byene. Intervjuene ble gjennomført høsten 2017 og vinteren 2018.

(©NTB)