Hurtigruten tester bruk av biodiesel på MS Polarlys. Foto: Hurtigruten

Hurtigruten utfordrer de norske myndighetene på veien mot målet om å operere helt utslippsfritt. Som første cruiserederi i Norge testes nå Biodiesel som potensielt kan redusere CO2-utslipp med 95 prosent om bord på skipet MS Polarlys.

Verden er på vei inn i en ny æra – med et reiseliv drevet av bærekraft. Her setter Hurtigruten nye standarder for hele næringen.

– Biodiesel kan på sikt stå for en reduksjon av CO2-utslipp på så mye som 95 prosent sammenlignet med tradisjonelt marint drivstoff. Men for at dette skal være mulig må myndighetene på banen med insentiver som gjør det enklere for selskapene å faktisk velge det mest miljøvennlige alternativet, sier Hurtigrutens konsernsjef Daniel Skjeldam.

Utfordrer myndighetene

BIODIESEL: Kristine Vergli Grant-Carlsen, CEO St1, Kjell Olav Haugland, CEO Bergen Tankers, Jon Georg Dale, Samferdselsminister Frp og Daniel Skjeldam, CEO Hurtigruten. Foto: Hanne Taalesen/Hurtigruten

Skjeldam utfordrer nå Samferdselsministeren til å ta i bruk nye insentiver i Norge for å oppfordre bransjen til å velge mer miljøvennlige løsninger. Hurtigruten har valgt å bruke en sertifisert biodiesel som også er fri for palmeolje.

Samferdselsministeren var i dag i Bergen for å se Hurtigrutens testing av bruk av biodiesel.

– Norske myndigheter har nå en mulighet til å komme på banen og gjøre det mer attraktivt å velge mer miljøvennlige løsninger. Den må de ta snarest. Skipstrafikken i Arktis øker, det samme gjør utslippene. Stikk i strid med all fornuft, er det lov å operere på billig, forurensende tungolje i noen av verdens mest sårbare farvann – for eksempel langs norskekysten nord for Stad, sier Skjeldam.

Hurtigruten har lenge jobbet for et internasjonalt forbud mot tungolje.

– Hurtigruten ønsker internasjonalt forbud mot bruk av billig, forurensende tungolje i hele Arktis, og langs hele norskekysten. Etter å ha seilt i disse havområdene i 125 år ser vi ingen andre muligheter. Det gir ingen mening å skape mer forurensning og øke risikoen for utslipp og ødeleggelser i områder som trenger mindre. Men vi trenger gode alternativer, sier Skjeldam.

Sårbare områder

TESTER: Hurtigruten fyller biodiesel ved kai i Bergen. Foto: Hanne Taalesen/Hurtigruten

Shipping står for konsum av mer enn 330 Mt drivstoff hvert år og er årsaken til 2-3 prosent av globalt CO2-utslipp, 4-9 prosent av svovel og 10-15 prosent av NOx utslipp. Biodiesel kan lages fra en rekke ulike kilder, som for eksempel avfall fra matlagingsolje, mais, soya, hvete, raps, tallolje eller palme. All biodiesel Hurtigruten bruker er sertifisert, og også naturligvis fri for palmeolje.

– Vi er helt i startgropen når det gjelder bruk av biodiesel i shipping-industrien. Vi ønsker å flytte grensene og lære mer om ytelsen, levering og produksjon og ta myndighetene inn i arbeidet med å støtte denne transformasjonen.

Nødvendig med insentiver
Kostnadene ved biodiesel er større enn fossilt drivstoff og er forventet å forbli det på kort sikt. Spesifikke insentiver for å oppfordre selskaper til å velge biodrivstoff vil være en mulig løsning for å motivere flere til å velge mer miljøvennlige drivstoff.

– Biodrivstoffpolitikken er klimapolitikk. Biodrivstoff bidrar til å redusere utslippet fra norsk transport. Da må vi legge til rette for at det kan både produseres mer biodrivstoff, og at det blir overkommelig for bransjen både med tanke på kostnader og logistikk å ta miljøvennlige valg, sier Konsernsjef Kristine Vergli Grant-Carlsen i St1 som leverer drivstoffet.

Hurtigruten har de siste årene tatt enorme grep for at selskapet skal gå i en mer bærekraftig retning. I sommer ble verdens første hybriddrevne cruiseskip MS Roald Amundsen introdusert, og Hurtigruten skal oppgradere en rekke eksisterende skip med store batteripakker og en kombinasjon av LNG-motorer og biogass. Som det første rederiet i verden, tar Hurtigruten i bruk biogass i stor skala som drivstoff for skip. Innen 2021 skal flere av Hurtigrutens skips bygges om for å drives på en kombinasjon av store batteripakker, flytende naturgass (LNG) og biogass (LBG) – produsert av organisk avfall fra skogbruk og oppdrettsnæring. Biogassen skal produseres ved Biokrafts anlegg i Skogn.