Flere av Navs framgangsmåter går igjen i sakene der folk har blitt feilaktig dømt for trygdesvindel, blant annet IP-adresser og valutaregister.
Aftenposten og VG har gått gjennom samtlige av de 48 dommene som riksadvokaten har trukket fram hvor personer har blitt feilaktig dømt for trygdesvindel fordi EØS-regelverket anvendt feil. 36 av disse har sonet en ubetinget fengselsstraff.
I dommene går det fram at Nav har hatt tilgang på trygdemottakernes kontoutskrifter, valutaregister og IP-adresser.
Elektroniske meldekort
I 14 av dommene er sjekk av kontoutskrifter nevnt som metode for å avsløre dem. I nesten like mange er sporing av IP-adresse beskrevet, skriver Aftenposten.
Sporing av IP-adresser er knyttet til elektroniske meldekort som Nav-mottakere må sende inn hvert 14. dag. I meldekortene skal man fylle ut informasjon som er relevant for retten til å fastsette nivået på støtten man mottar.
I en av dommene står det at Nav i 2012 startet et prosjekt «med kontroll av om elektronisk innleverte meldekort var blitt sendt fra utenlandsk IP-adresse».
I dommen står det også at det ble avdekket at et flertall av den tiltales kvinnes meldekort ble sendt fra Spania. Som følge av dette ble det innhentet opplysninger fra Valutaregistret og deretter kontoutskrifter.
Rett til å hente opplysninger
Ifølge folketrygdloven har Nav og andre offentlige innsatser «rett til å innhente de opplysninger som er nødvendige for å kontrollere om vilkårene for en ytelse er oppfylt, vil kunne være oppfylt eller har vært oppfylt i tilbakelagte perioder, eller for å kontrollere utbetalinger etter en direkte oppgjørsordning», skriver VG.
Direktør ved Nav Kontroll Ole Johan Heir sier til Aftenposten at prosjektet de startet i 2012 var helt nytt.
– Med flere digitale muligheter for kontakt med Nav, kom også muligheten for mer elektronisk kontroll av innsendt dokumentasjon fra brukerne, skriver han i en epost og sier informasjonen ble kun brukt som indikasjon på opphold i utlandet.
Ytelsesdirektør Kjersti Monland i Nav sier til VG at de fremover vil ettergå om vilkårene for alle ytelser er oppfylt.
– Det inkluderer kontroll av valutatransaksjoner og andre opplysninger som omfatter slike reiser uten avtale med Nav. IP-adresser er etter innføringen av GDPR (EUs personvernforordning) er ikke lenger i bruk som kilde i slike saker, sier Monland.
(©NTB)
