Alfred Dahl med en av de første bilene nederst i Møstadalen. (Bilde fra Nordmøre museum)

Tirsdag 5. november ble årboken for Freiøya Historielag lansert på møte i historielaget ved Frei Grendahus. Årets bok er på 96 sider med et variert innhold. Bodil Røeggen har skrevet om Bella Hansen og Hjalmar, et kjent part fra Bolga. Gjøran Storsæther tar for seg historien til Møst ungdomslag Samhold. Laget ble stiftet i 1905 og har vært sentralt for trivsel og kultur i området ved Møstavågen. Her er det en god historikk om både bygninger og aktiviteter, hvor Møstrevyen har vært sentral de siste 30 årene. Sigmund  Bjerkestrand har redigert en artikkel om Julie Amundøy, misjonær og lærer fra Amundøy. Her får vi ta del i livet og oppveksten hennes ved Amundøya på 1920- og 1930-tallet, som gir et godt innblikk i dagliglivet på denne tiden. I 1939 reiste hun til Kina som misjonær. Artikkelen skildrer forholdene i Kina og den gode kontakten de fikk med kineserne frem til de måtte flykte til Amerika i 1945. I 1950 kom Julie tilbake til Amundøya og stiftet familie. Her jobbet hun som lærer frem til hun ble pensjonist.

Kåre Williamsen har tatt for seg noen gamle artikler fra lokalavisene på 1950-tallet. Her er det en beretning av om en bussulykke i Omsundet i 1952 og «Svarte-Marja» som gikk rundt ved  Endresetsvingen i 1954. Han har også funnet en artikkel i Romsdalsposten om William Nettum, som var en kreativ kar med mange jern i ilden – fra musikk til bygging av elbiler. Men her fortelles det om den gamle tyske Frei Billag bussen, «Scharnhorst», som Nettum brukte som campinghytte ved Rensvikvatnet.

I år 955 ble Frei satt på Norgeskartet gjennom slaget på Rastarkalv. De senere årene har denne viktige historien blitt tatt frem igjen gjennom flere flotte oppsetninger av «Rastarkalvspelet». Gjøran Storsæther og Stein Åge Sørlie tar for seg Rastarkalvspelet 2019 og bakgrunnen for komposisjonen av musikken til spelet. Artikkelen er krydret med mange flotte bilder fra Hans E. Ohrstrand.

Liv Johansen har to gode artikler i årets årbok. Her forteller hun om Kari Kvernen – den kloke kona som ble viden kjent for sin evne til å hjelpe både mennesker og dyr. Det hele startet med at Kari hadde fått blodforgiftning i et ben, som det var vanskelig å gjøre noe med. Hun hadde hørt om gamle Schmedling i Bolga, som ofte hjalp folk i slike tilfeller. Med god veiledning fra ham startet hun å behandle seg selv og ble helt frisk. Hun ble senere besøkt av mange, spesielt etter at familien flyttet til Kvernen i Omsundet. Det fortelles at hun en dag ble besøkt av Dr. Brodtkorb, som var skeptisk til hennes virksomhet. Noe senere måtte doktoren sende en pasient til henne med langt fremskredet blodforgiftning. Kari hjalp ham og sørget for at han ble helt frisk. Etter dette ble Kari og doktoren gode venner. Liv Johansen har også funnet frem et tidsriktig bilde av tre søstre med fine hatter som gikk til fotografen for å få foreviget dette.

Hovedartikkelen i årboken er veihistorien på Freiøya. Her har Kåre Williamsen lagt ned et stort arbeide over flere år. Artikkelen er godt krydret med gamle bilder, mange utlånt av Nordmøre museum. Her får vi en god oversikt over de første veiene med skyss-stasjoner i Ner-Bolga og Øver-Frei, Kongsveien fra Freistranda over Prestmyra til Kongsvoren i Bolga. Fra 1933 til 1940 ble det opparbeidet vei fra Rensvik til Kvalvåg med bygging av ferjekai. Omsundbrua ble også ferdig i 1940. Artikkelen skilder videre den store veiprosjektet inn mot 1950-tallet med ny vei fra Rensvik via Bolgavatnet, Svenskesvingen, Trastbygda og ny bru til Flatsetøya med ferjekai på Kvitnes. Også veiene i Omsundet, Kvalvika og Åneset er godt beskrevet i artikkelen. Veiutbyggingen i området rundt Møstavågen og øyene her er heller ikke glemt. Dette blir nærmere omtalt i en egen artikkel av Tor Larsen, som tar for seg veiutbyggingen til Amundøya (1977) og videre til Brattøya og Flatøya (1989). Artikkelen er krydret med mange gode bilder, fotografert av Tor under utbyggingsperioden.

Eilert Volden gir en godskildring av sin far, Peder Volden, med minner fra tiden som veivokter med ansvaret for veiene i Møst, Flatsetøya, Flatset mot Ohr og Kongsveien. Det kunne være mange strie tørner med hardt arbeid i tiden utover 1950-tallet. Spesielt vinteren 1952-1953 var krevende med store snømengder.

Klima og miljø var allerede godt på dagsordenen i Bolgaområdet i overgangen fra 1980 til 1990-tallet. Her startet Sølvi og Per Tore Wiik opp «Blekkulfs miljødektektiver i Frei» etter en ide fra Blekkulfbøkene. Sølvi har skrevet en god artikkel om dette arbeidet med å bevisstgjøre unge generasjoner om betydningen for å ta vare på miljøet. Resultatet av det arbeidet de og andre miljødektektivlag gjorde, kan man høste resultater av i dag. Artikkelen er krydret med mange flotte bilder.

Hvert år i overgangen oktober/november legges det frem skattelister. I årboken har Kåre Williamsen tatt for seg «Ligningskladde for Frei herred, Frei kreds 1923-1924». Her får man en god oversikt over hvem som bodde her og hva de levde av.

Som vanlig i årboken er det konfirmantbilde og skolebilde, i år henholdsvis fra 1969 og 1999. Her vil man nok kjenne igjen mange ansikter. Helt til slutt i årboken gjengis et dikt skrevet av Bjørg Veltan på gammel Freidialekt.

Årboken legges ut for salg hos Coop Prix Storbakken, Ark bokhandel i Kristiansund, begge Bunnprisbutikkene på Frei samt Felleskjøpet.

Bilder fra - og av omslag på Årbok Freiøya Historielag 2019

• En av de første bilene på Frei En av de første bilene på Frei
• Brua fra Brattøya mot Amundøya Brua fra Brattøya mot Amundøya
• Møstrevyen 1984 Møstrevyen 1984
• Bella med sauene Bella med sauene
• Rastarkalvspelet Rastarkalvspelet
• Omslag årbok 2019 Omslag årbok 2019
•