Fra 2008 til 2017 forsvant over 12 prosent av de fysiske butikkene i Møre og Romsdal. Gateplanet er blitt mørkere, med gråpapir i flere vinduer. Finnes det håp for framtidens byliv?

Norske byer og tettsteder er tradisjonelt preget av handel på gateplan. Butikkene setter farge på omgivelsene og skaper liv i gatene.

Men nå rammer «butikkdøden» over hele landet – fra Finnmark i nord til Agder i sør. Både store kjeder og enkeltstående små butikker har de siste årene forsvunnet fra gatebildet. Landets tre verst rammede fylker – Oppland, Aust-Agder og Finnmark – har en nedgang i antall butikker på henholdsvis 17,1 prosent, 18 prosent og 18, 3 prosent.

Tomme, mørke lokaler med gråpapir i vinduene skaper en øde stemning mange steder. Kan utviklingen føre til at trivselen og folkelivet forsvinner fra byer og tettsteder?

– Handelen er i kraftig omstilling. Den må konkurrere globalt gjennom den sterkt økende digitale handelen. Det er hovedtrenden, og den påvirker brutalt. I tillegg bruker folk i dag mer penger på tjenester enn handel, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke, som representerer handel- og tjenestenæringen i Norge.

Varehandelen i Norge har 370.000 sysselsatte, så endringene berører også mange menneskers arbeidssituasjon. I 2014 brukte vi for første gang mer av vår disponible inntekt på tjenester enn varer, ifølge tall fra Virke, og denne utviklingen fortsetter.

Marginskvisen

Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved fakultet for landskap og samfunn ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, trekker også inn andre faktorer som gjør at tradisjonell butikkdrift har det tøft.

– Det er veldig lett å sammenligne pris, noe som gir priskonkurranse. Oppå dette kommer det vi kaller bransjeglidning. Man trenger ikke lenger å gå i en spesialbutikk for å få seg en hudkrem. Store alt-mulig-kjeder selger slike produkter billigere.

Disse to faktorene, priskonkurranse og bransjeglidning, har ført til en marginskvis for mange butikker som gjør det lite lønnsomt, og i mange tilfeller ulønnsomt. å drive butikk.

Opplevelser

Kristensen i Virke sier butikkene nå må tenke nytt og annerledes.

– Kundeforventningen til «opplevelsesdelen» av kjøpsøyeblikket øker.

Da vi snakker med ham, er han på en stor handelskonferanse i New York og har akkurat vært på en Starbucks.

– Der har de et eget kaffebrenneri i lokalet, som gir en egen atmosfære. Slike løsninger vil vi helt sikkert se mer av i tiden framover. Nike satser mer på konseptbutikker, der selve varevolumet er kraftig redusert. Handelen flyttes over på nettet, mens det som tradisjonelt sett har vært butikker, blir mer som showroom å betrakte.

Han påpeker at denne utviklingen krever mer av de ansatte. Kundene forventer at de skal være spesialister, ikke bare noen som kan slå inn på kassa.

Kreativt bysentrum

Med konkurranse fra kjøpesentre og netthandel må byen bruke det som er verdifullt med den, mener Dokk Holm.

– Byen må kompensere på miljø, at det er hyggeligere der enn på et kjøpesenter. Et bysentrum er den kreative kraften, det er her de nye ideene prøves ut. Kjøpesenteret kommer gjerne etter og kopierer det som fungerer. I tillegg kan et byrom kan være et slags utendørs kjøpesenter, med et gjennomtenkt utvalg av butikker, spisesteder og skjenkesteder. Her har eiendomsutviklerne svært mye å si.

Dokk Holm trekker fram Fredrikstad.

– De bestemte seg for å få biler bort fra gater og torg. I tillegg innførte de gratis byferge. De har en egen sentrumskoordinator som gir bedre samarbeid mellom butikkene, sier han.

Sentrumskoordinatoren heter Line Jeppesen og er ansatt i Fredrikstad Næringsforening.

– Det første torget ble endret i 2014, og så ble arbeidet mer formalisert året etter. Nøkkelen for å utvikle sentrum er et godt samarbeid mellom kommune og gårdeiere, sier Jeppesen.

De fikk flyttet bilene fra gata og inn i et parkeringshus i nærheten.

– Før hadde bilene den beste utsikten. Når det ble færre av dem i gatene, ble det mye hyggeligere å handle der.

Hun sier det også er viktig å få fylt opp et tomt lokale hvis en butikk har gått inn, men at dette er gårdeiers ansvar og ikke er noe Næringsforeningen legger seg opp i direkte.

– Nå jobber vi med å legge til rette for at enda flere kan bruke sentrum. Trenden er folk vil ha opplevelser, de vil ha noe attåt. I tillegg ser vi for oss en fortetning fordi flere vil bo i sentrum.

Det målrettede arbeidet for å skape et levende og hyggelig sentrum har ifølge Jeppesen gitt gode resultater. Målinger viser at veksten av folk som passerer byens mest fotgjenger-trafikkerte punkt, har vært på mer enn 60 prosent siden 2015.

– For å få en attraktiv by må vi sørge for at den er tilgjengelig, ved å gjøre om torgene fra parkeringsplasser til byrom for alle, sier Jeppesen.

Tettsteder sliter

Kristensen i Virke forteller at mindre steder sliter med den samme utviklingen som byene. Bakeren og slakteren er borte fra hovedgata, og hvem skal inn i stedet?

– Her må man være bevisst på å skape gode nærmiljøer. Man må samle ting, slik at det ikke blir fem tomme vinduer på rad.

Dokk Holm er på samme spor.

– Boligbygging i sentrum er viktig, særlig på de mindre stedene. Man må samtidig gi folk en lokal tilknytning. Det gjør man blant annet ved å aktivere førsteetasjene, slik at folk handler der. Derfor er det viktig å passe på at førsteetasjene i sentrum er regulert for utadvendt virksomhet.

Kristensen tror gatene i årene som kommer vil forandre seg.

– Jeg tror ikke vi kan si at handelen kommer tilbake slik vi kjente den. Den tar en helt ny form.

Færre butikker i hele landet

Oversikten viser nedgangen i antall fysiske butikker i perioden 2008-2017:

• Akershus: – 0,9 prosent
• Vest-Agder: – 5,9 prosent
• Hordaland: – 6,3 prosent
• Rogaland: – 7,7 prosent
• Oslo: – 8,6 prosent
• Sør-Trøndelag: – 9,9 prosent
• Nordland: – 11,2 prosent
• Møre og Romsdal: – 12,0 prosent
• Hedmark: – 12,7 prosent
• Troms: – 12,8 prosent
• Buskerud: – 12,9 prosent
• Telemark: – 13,1 prosent
• Østfold: – 15,2 prosent
• Sogn og Fjordane: – 16,3 prosent
• Nord-Trøndelag: – 16,4 prosent
• Vestfold: – 16,6 prosent
• Oppland: – 17,1 prosent
• Aust-Agder: – 18 prosent
• Finnmark: – 18,3 prosent

Samtlige fylker har opplevd en nedgang i antall fysiske butikker, men i ulik grad. Stedene med minst butikkdød har ofte positiv nettoinnpendling og/eller positive flyttestrømmer. Forklaringen er enkel – folk handler gjerne der de bor og der de jobber. Lokal næringspolitikk påvirker også utviklingen.

(Kilde: Virke)