Skakke vegger, skorstein på tvers og et tungt non-stop-tak som raser ned før melisen har tørket. Vi har alle vært der. Prøv framgangsmåten som skal sikre at huset står!
Hjemmekoselige dufter av nystekte pepperkaker og smeltet sukker sprer seg på konditorens kjøkken. Per Klein kjevler deigen med vante hender.
– Sesongen første pepperkaker er alltid spesielle. Deretter går det på rutinen, sier han.
Etter 25 år med profesjonell baking er det ingen sak for konditoren å svinge opp med et stødig pepperkakehus. For amatører, derimot, er det søte, lille huset gjerne årets ildprøve på kjøkkenet. Kloke av skade forter vi oss å legge det ut på Instagram, for neste dag kan herligheten ha begynt å sige og i verste fall ha rast sammen.
Apropos Instagram, skal pepperkakehus være trendy? Per Klein synes ikke det. Han mener at pepperkakehus gjerne kan bygges i trendfri sone. Her er arkitekturen trygg og tradisjonell.
– Jeg pleier å leke litt med glasurkrusedullene og fargene, likevel blir husene mine ganske like fra år til år.
Kaldstart
Pers første tips er å bruke kald deig.
– La den ligge i kjøleskapet en stund før du kjevler den ut, så klistrer den seg ikke fast på kjevlet eller bakebordet. Jeg pleier dessuten å legge den utkjevlede deigen i kjøleskapet en stund før jeg skjærer ut delene, da blir den nemlig hard igjen og lett å håndtere, sier han.
Når deigen er kjevlet ut (og eventuelt avkjølt igjen), skal den helst være fra 1 til 1,5 millimeter tjukk. Neste skritt er å skjære ut delene til huset. Per pleier å legge deigen på bakepapir og skjære ut delene der. Hvis man forsøker å flytte bitene etter at har skåret dem ut, vil de bli skjeve.
Han legger malen på deigen og trykker langs kantene med en skarp kniv – ingen saging, da blir kantene stygge. Bitene stekes i 180 grader i 10–12 minutter.
– Jeg liker ikke at pepperkaken har sterkere farge i kantene, da er den stekt for lenge eller for varmt. Det skal være samme farge på hele. Delene er fortsatt myke når de er ferdigstekte, men stivner når de er avkjølt, sier Per Klein.
Fintilpasning
Et viktig punkt for å lykkes med monteringen av huset, er å skjære til kantene på de stekte husdelene lite grann etter at de er avkjølte og harde. Bruk enten en sagtakket kniv eller en rasp. Nå skal du ikke trykke med kniven, men sage – for hvis du trykker, kan bitene fort sprekke.
– Hold delene mot hverandre, slik at du ser om de trenger renskjæring. Mange dropper dette, men det er faktisk er viktig, formaner Per.
Før huset monteres, må de motstående veggene – forside og bakside, og de to sideveggene – også kontrolleres mot hverandre, slik at de blir helt like. Er de ulike, vil ikke taket ligge riktig.
Vinduer av gelatin
Som vindusglass i veggenes vindushull bruker Per gelatinblader som han knekker i passe store biter og fester på innsiden av husveggen med glasur.
– Gelatinbladene har et fint mønster som synes ekstra godt hvis man setter belysning inne i huset, sier han.
De ulike husdelene dekoreres deretter med glasur og skal tørke ordentlig før de monteres. Per synes at man skal kjøpe sprøyteposer til glasuren.
– Noen klipper bare hull i en plastpose eller bruker et kremmerhus av bakepapir, men det gir ikke like pent resultat.
Han har forberedt flere sprøyteposer med glasur i forskjellige farger.
Taket dekker han helt med et lager rosa glasur: Han legger på en solid dynge og brer den ut med en palett – et konditorredskap som ligner en smal stekespade. En vanlig stekespade kan også brukes. Oppå det rosa laget sprøyter han takstein av tynne hvite render i et diagonalt rutemønster. Så løfter han opp taksidene for å jevne ut i kantene med paletten.
Monteringen
Etter at de dekorerte husdelene har fått tørke godt, er det kritiske øyeblikket kommet: monteringen av pepperkakehuset. Bruker du Pers oppskrift på karamell til å klistre med, har du godt tid til å finjustere monteringen før karamellen stivner.
Der det er mulig, dypper Per husdelene som skal ha klister på, ned i den smeltede karamellen. Går ikke delene ned i gryta, stryker han i stedet karamell på husdelene med paletten. Først monterer han veggene, deretter taket.
– Jeg holder delene inntil hverandre til jeg er sikker på at de har festet seg. Taksidene holder jeg på plass litt lengre, så de ikke glir av, sier han.
I de små glipene som oppstår mellom delene, fyller Per på med ekstra karamell.
Så sprøyter han glasur langs kantene, og helt til slutt utsetter han huset for en liten snøstorm: Han sikter melis, samtidig som han vifter med en pappskive for at «snøen» skal blåse mot huset og skape et inntrykk av frost. Voilà, julas peppekakehus er klart!
Pers lim og glasur
Karamell-lim
250 g sukker
50 g glukose eller honning
1 dl vann
Bland alt i en kasserolle, og la det koke til blandingen har oppnådd 150 grader. Bruk et termometer. Ved 150 grader er det smeltede sukkeret fortsatt hvitt. Da blir det gjennomsiktig når det stivner. Ved 160 grader blir det gult, men kan fortsatt fint brukes. Vannet gjør at sukkeret rekker å bli tilstrekkelig varmt uten å bli brent. Glukosen eller honningen gjør at sukkeret ikke krystalliserer seg, så om det rekker å stivne ka man smelte det igjen.
Glasur
1 eggehvite
200–240 g melis
konditorfarge
Bland eggehviten med melisen til en ganske løs konsistens. Ikke visp for mye, hvis det blir luft i glasuren fester den seg ikke like godt.
Pepperkakehusfakta
- Tradisjonen med å bake pepperkakehus kommer som så mange av våre andre juletradisjoner fra Tyskland på 1800-tallet.
- Pepperkakehusbyggingen slo bredt igjennom etter andre verdenskrig, da flere kunne unne seg å brue tid og ressurser på mer luksuriøs julepynt.
- Verdens største pepperkakehus – 234 kvadratmeter stort – ble bygd i Bryant, Texas, i 2013. Verdens største pepperkakeby bygges hvert år i Bergen, der det blir til på dugnad.
