Planlegger du et nytt, bedre og mer aktivt liv i 2020? Vurder i så fall alternativer til treningssentrene, råder idrettsforsker.
Julefeiringen, som for manges vedkommende er både kaloritett og stillesittende, er akkurat over. Men før du 1. januar trykker «godkjenn» på treningssentrenes medlemsvilkår, stopp opp et øyeblikk opp og spør deg selv: Hva skal egentlig bli annerledes denne gangen?
– Det går ikke mange ukene etter nyttårsaften før frafallet på treningssentrene er veldig merkbart, sier idrettssosiolog ved Nord universitet i Bodø, Mads Skauge.
Skauge, som blant annet forsker på ungdoms deltakelse på treningssentre, har også jobbet som personlig trener og gruppeinstruktør ved kjeden 3T i Trøndelag. Hvert år, i det feiebilene soper opp de siste restene av stjerneskudd og nyttårsraketter, står de ferske medlemmene utenfor med plastfilm på pulsklokken og flekkfrie joggesko, klare for å ta grep om en ny og mer aktiv hverdag.
– Januar er måneden med klart størst pågang hos treningssentrene, sier han. – Men selv om folk kan være flinke med opplegget sitt i noen uker, faller veldig mange fra innen året er omme. Det er alltid trist å se, men hadde folk tenkt annerledes rundt treningen sin og hva de skal få ut av den, tror jeg mye av frafallet kunne vært unngått.
– En voldsom ekspansjon
I den årlige «Levekårsundersøkelsen» fra Statistisk sentralbyrå (SSB) oppga hele 46 prosent av befolkningen å ha drevet med styrketrening i 2019. Ikke så rart da at treningssentrene for lengst har blitt en storindustri i Norge.
– Treningssenterbransjen i Norge har gjennomgått en voldsom ekspansjon de siste ti årene. sier Skauge. – Mange kobler nesten automatisk nyttårsforsettene om vekt og helse til trening på et kommersielt treningssenter. Dette medfører at denne arenaen normalt oppleves som veldig travel i januar, med mye mennesker, plassmangel, mas og støy, og fare for regelmessig mangel på ledige apparater, sier Skauge.
Er dette miljøet egnet til å ta imot dem av oss som sliter med både kunnskap om trening og motivasjon til å gjennomføre på lang sikt? Ikke spesielt, sier forskeren, og mye på grunn av den asosiale atmosfæren.
– Forskning viser at det sosiale aspektet er viktig for at hvermannsen skal trives med treningen, og i det hele tatt for at man kommer tilbake igjen og igjen. Sånn sett er nok andre og mer fellesskapsorienterte arenaer, som den organiserte idretten eller lavterskelaktivitet organisert av såkalte «tjukkasgrupper» og lignende, et minst like godt alternativ.
Mangler motivasjon
Direktør for kundereiser i SATS, Gaute Sandal, beskriver også januar som årets travleste måned.
– Det kan jeg bekrefte, sier han. – Mange vil naturlig nok komme i gang etter julefeiringen og sette seg nye mål for året som kommer. Det er definitivt også dessverre en del av disse medlemmene som faller fra i løpet av de første månedene.
Sandal sier at mange av dem som gir opp treningssenteret, har støtt på noen typiske utfordringer:
– Mange føler de mangler tid eller en indre motivasjon. Vi legger også merke til at en del nye medlemmer går for hardt ut i starten og trener tre eller fire ganger i uken, før de forsvinner etter en måned eller to. Derfor anbefaler vi heller nye medlemmer å trene litt mindre den første perioden for å få inn oppmøtet som en jevn rutine i hverdagen.
Fenomenet «støttemedlemmer» er et viktig tema for bransjen, sier han.
– Mange tror vi ønsker oss støttemedlemmer, men når kunder etter hvert forsvinner, må vi bruke mye ressurser på å få dem tilbake. I SATS har vi derfor opprettet et eget team som jobber med å aktivere medlemmene våre og sørge for at de som bruker sentrene, ikke slutter.
– Hvordan gjør dere det?
– I løpet av de første åtte ukene får du tilpasset et kommunikasjonsløp som nytt medlem. Hvis du tidlig viser tegn på å være en av dem som faller ut, vil du motta hyppigere og mer konsekvent kommunikasjon fra oss, med tips og inspirasjon til hvordan du kan gjøre trening til en del av hverdagen. Vi oppfordrer også nye medlemmer til å laste ned appen vår, der du kan se hvilke av vennene dine som trener, i tillegg til å gjennomføre gratistimen med privat trener som følger med.
Uforpliktende og upersonlig
Nøkkelen til å oppnå en vedvarende treningsmotivasjon når man tidligere har vært inaktiv, hevder Mads Skauge, handler ikke nødvendigvis om å bite tenna sammen til aktiviteten føles bra, men å finne noe som gir treningsglede fra starten av. Skauges råd er å velge seg en aktivitet som enten er lystbetont eller sosial, eller aller helst begge deler.
– Folk som trener mye, gjør det gjerne fordi det er gøy eller sosialt. Det finnes gruppetimer på treningssenteret som til en viss grad kan møte begge disse behovene, men utenom dette utgjør sentrene en ganske uforpliktende, upersonlig og usosial arena.
Flere effekter
I et stille lokale i Oslo sentrum står 22 mennesker på rekke og rad. Sammen er de halvveis gjennom en av «formene» i tai chi, en eldgammel kinesisk kampsport. En av elevene er 56 år gamle May Hennie Kristensen, som har vært til stede på Norsk Taiji Senter nesten hver tirsdag de siste to årene. Etter halvannen time med undervisning, idet gruppen samles for grønn te og avspenning, forteller hun om sine mange forsøk på å gjøre trening til en del av hverdagen.
– Jeg har hatt flere medlemskap på treningssenter opp gjennom årene, og holdt meg alltid til planen i cirka seks måneder før motivasjonen forsvant. Hver gang forsøkte jeg å tilnærme meg treningen på nye måter, men endte alltid opp med å miste lysten til å dra. Her, derimot, kjenner jeg et merkbart savn hvis jeg ikke har tid.
Hun beskriver den sosiale delen av tai chi som en nøkkelfaktor.
– Det er en helt annen glede og energi i treningen når man er sammen om det. I tillegg har avspenningen og stressmestringen jeg får av å være her, nesten blitt viktigere enn de fysiske effektene. Jeg kjenner det rett og slett mentalt hvis jeg ikke dukker opp, sier hun.
Et enkelt konsept
Walisiske Pamela Hiley har undervist Tai Chi i Norge de siste 36 årene, og har hørt den samme historien igjen og igjen.
– Mange av elevene våre kommer hit fordi de ikke liker miljøet på treningssenteret. De oppnår kanskje en fysisk nytteverdi av å være der, men finner ikke tiden eller roen til virkelig å lytte til kroppen sin underveis. I tai chi ønsker vi å trene opp det fysiske, absolutt, men vi fokuserer i like stor grad på det mentale aspektet, sier hun.
Hiley ser de sosiale elementene i tai chi som en av løsningene, ikke bare for å finne motivasjonen til å komme tilbake uke etter uke, men for å ta tak i problemer knyttet til stress, angst og ensomhet i hverdagen. Særlig sistnevnte beskriver hun som «en stor utfordring.»
– Det finnes en enorm ensomhet der ute, sier hun. – Mange av oss kan gå flere uker uten å berøre et annet menneske. Når du praktiserer tai chi, er du del av en gruppe som prøver å trene opp og beherske bevegelsene sine i fellesskap. Du er bevisst på andre rundt deg, og man lærer sammen. Du føler deg kanskje klønete i starten, men det samme gjelder sidemannen din.
Mye av undervisningen på Norsk Taiji Senter foregår i stillhet, men etter hver sesjon settes det av cirka 30 minutter til tedrikking og samtaler. Til tross for den beryktede tidsklemma, tar de fleste seg tid til å bli værende etter timene, forteller Hiley.
– Det gir folk en mulighet til å slappe av, la det de har lært synke inn og bli bedre kjent med hverandre. Ofte er det noen som lufter problemer de kanskje har i hverdagen. Å trene som del av en gruppe er et veldig enkelt konsept, men et som gjør en utrolig stor forskjell i menneskers hverdag, ikke bare for motivasjonen, men for mental helse generelt, sier hun.
