Du trenger ikke dra lengre enn til det lokale biblioteket ditt for å få fantastiske reiseopplevelser.
Mens koronaviruset sprer seg og smittefaren øker over hele verden, er det mange nordmenn som vegrer seg for å feriere i utlandet. Kanskje er det nå vi gjenoppdager gleden ved å utforske verden gjennom reiseskildringer og romaner?
– Jeg har en sterk følelse av at reiselitteraturen uansett er på vei tilbake, sier Helge Baardseth, antikvariat-eier og tidligere redaktør i reisemagasinet Vagabond.
Baardseth, selv forfatter av flere reiseskildringer, har anbefalt reiselitteratur i mange år gjennom sin egen spalte «Klassikeren». For generasjoner av nordmenn, forteller han, var disse bøkene måten folk flest opplevde verden på.
– Før charterturismen og ryggsekkturismen fikk fart på seg i slutten av 50-årene, reiste vi i stor grad gjennom litteraturen, forteller Baardseth. – Vi leste med stor glede om fjerne himmelstrøk og eksotiske kulturer, men vi var sjelden der for å se dem med egne øyne. Det var relativt få mennesker som hadde råd eller anledning til å gjøre det.
Den grønneste reisen
Det var først da flyturer ble tilgjengelig for folk flest, at salg av reiseskildringer i stor grad ble erstattet med guidebøker. Eventyreren som dro ut og rapportere fra «det store utland», fikk mindre relevans når Ola og Kari nordmann hadde nok med å planlegge sin egen ferie. Ikke rart at Lonely Planet har solgt mer enn 120 millioner titler siden forlagets første bok – den 94 sider lange «Across Asia on the Cheap» – ble publisert i 1972. Men ettersom internett sakte, men sikkert tok over som reiseplanlegger for en hel verden, sier Baardseth, har behovet for guidebøker blitt mindre.
– I dag finner vi i stor grad den praktiske reiseinformasjon gratis på nett, og da strekker vi oss gjerne etter mer «beskrivende» bøker når vi ønsker å bli inspirert. I tillegg har vi blitt mer og mer opptatt av spesifikke aktiviteter og temaer når vi reiser, som åpner opp et stadig større rom for nye forfattere og bøker. Dessuten snakker man mye om grønt reiseliv om dagen, og det å lese bøker er kanskje den mest miljøvennlige måten man kan reise på.
Hva er god reiselitteratur for deg?
– Rent bortsett fra nøkterne skildringer og god fortellerteknikk synes jeg det er fint med å sitte igjen med en følelse at jeg har lært noe om både land og folk, sier Baardseth. – Jeg trenger ikke nødvendigvis å få lyst til å reise til stedene jeg leser om, men jeg må uansett kjenne at jeg har vært med på reisen selv om jeg ikke har forlatt godstolen.
Selger bra
Forfatter og forlagsredaktør i Aschehoug, Nazneen Khan-Østrem, ga nylig ut boka «London – Blant gangstere, rabbinere, oligarker, rebeller og andre ektefødte barn av det britiske imperiet», en 511 sider lang kjærlighetserklæring til Storbritannias hovedstad. For henne er det først når en forfatter konsentrerer seg om et sted over uker, måneder og kanskje til og med år, at det blir levende på boksidene.
– London er en utrolig kompleks by preget av det britiske imperiets historie, med et vell av innvandrergrupper som har skapt byen nordmenn elsker. Det finnes over 300 språk der! Det er med andre ord vanskelig å virkelig forstå hva slags by London egentlig er på en ukelang ferie, sier hun.
– Det er først når du setter deg inn i historie, politikk, befolkningssammensetning og kultur at et sted som London synker inn og gir mening utover underholdningsaspektet.
«London» er nå på sitt tredje opplag siden lanseringen i 2019, og Khan-Østrem er ikke alene om å treffe en sulten lesergruppe. De siste årene har Erika Fatland gjort stor suksess med bøker som «Sovjetistan» og «Grensen», mens Torgrim Eggen solgte mer enn 10.000 eksemplarer av sin byskildring fra Berlin som utkom i 2014. Khan-Østrem mener bøker som disse gir en dypere forståelse av stedene de utforsker enn hva man typisk finner på nett.
– Det finnes mange som har reist verden over, men som egentlig ikke har satt seg inn i landene eller byene de besøker, og er like kunnskapsløse når de vender hjem. Folk kjøper fremdeles slike bøker fordi de tilbyr kunnskap om stedet og menneskene som bor der. Nettsteder som Tripadvisor eller andre populære sider vil aldri kunne gi den samme innsikten som når en forfatter bruker blikket og refleksjonene sine til å forstå et sted over tid, sier hun.
Åtte eventyrlige reisebøker
Helge Baardseths anbefalinger
Helge Ingstad: «Pelsjegerliv blant Nord-Canadas indianere» (1931). Etter å ha solgt sin sakførerforretning i Levanger dro eventyreren Helge Ingstad over Atlanterhavet og tilbrakte fire år som jakt- og fangstmann blant urbefolkningen i Nord-Canada. Resultatet er en sterk beretning om det ensomme livet på de store viddene.
Erika Fatland: « Sovjetistan» (2015). I sin reise gjennom de tidligere sovjetrepublikkene Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan byr Erika Fatland både på minneverdige menneskemøter og masse informasjon. Sovjetistan er ganske lettlest og gir et spennende innblikk i en rekke land som mange av oss ikke har så stor kunnskap om.
Alf B. Bryn: «Tinder og banditter (1944)". Under andre verdenskrig var det en oppblomstring av reiselitteratur fordi den gikk lett gjennom sensuren. Alf Bryns «Tinder og Banditter» er en av disse, og har blitt stående som en bauta i sjangeren. Ikke bare er boka usedvanlig humoristisk lesning, men den gir også et forførende inntrykk av det populære reisemålet Korsika tidlig på 1900-tallet.
Ryszard Kapuściński: «Ibenholt» (2001). En uforglemmelig beretning om polske Ryszard Kapuścińskis tid som utenrikskorrespondent i Afrika. Mens kollegaene hans tok fly for å reise rundt på kontinentet, belaget Kapuściński seg på transportmetoder som buss, tog og hest. Denne nærheten til menneskene og stedene han skildrer (blant annet Kenya, Rwanda, Nigeria og Etiopia), skinner sterkt igjennom.
Nazneen Khan-Østrems anbefalinger
Luc Sante: «Low Life. Lures and Snares of Old New York» (1991). Et portrett av New Yorks skyggesider på 1900-tallet. Om fargerike leieboere, kriminelle og tvilsomme skikkelser i det gamle New York. Sante var konsulent for Martin Scorsese da han laget filmen «Gangs of New York».
Torgrim Eggen: «Berlin» (2014). Drivende godt skrevet av en forfatter som har mye kunnskap og strålende formidlingsglede. Leseren blir godt kjent med Berlins komplekse historie.
David L. Ulin: «Sidewalking» (2015). En liten juvel av en bok som handler om å gå i Los Angeles, der alle kjører. Mange referanser til populærkultur og litteratur.
Iain Sinclair: «Hackney, That Rose-Red Empire: A Confidential Report» (2009). En reise gjennom en av Londons mest fascinerende bydeler. Forfatteren snakker med mange ulike mennesker om oppveksten deres i Hackney, og graver fram ukjente historier og fakta. En slags detektivreise som gjør at du trenger dypt ned i asfalten og slipper inn bak stengte dører.
