1498: Dominikanerpateren og reformatoren Giròlamo Savonaròla ble brent på bålet i Firenze. Savonaròla hadde grepet makten i bystaten etter Lorenzo de’ Medicis død i 1492 og konvertert den til et teokratisk diktatur. Høydepunktet for hans reformiver var det såkalte «forfengelighetens bål» i 1497, der kunstverker, luksusartikler, pyntesaker, vitenskapelige verker og andre ugudelige ting ble brent på torget Piazza della Signoria. Savonaròlas drakoniske kritikk av alle forfallstegn i kirke og samfunnsliv rammet også pavestolen, noe som førte til at pave Alexander VI lyste ham i bann. For ettertiden har Savonaròla langt på vei blitt stående som et sinnbilde på religiøs fanatisme. Men med sine uredde og kompromissløse holdninger har han også vunnet tilhengere, og krefter i Den katolske kirke har gått inn for å få ham saligkåret.
1707: Legen og naturvitenskapsmannen Carl von Linné ble født i Småland. Linné regnes som grunnleggeren av den moderne taksonomien, dvs. den systematiske klassifiseringen av organismer i biologien. Han utviklet også systemet med toleddede latinske navn på artene – først slektsnavn, så artsnavn – som i «Hepatica nobilis» (blåveis). Linné skal egenhendig ha beskrevet rundt 10.000 plante- og 6.000 dyrearter. Ved sin død i 1778 var svensken en av de mest berømte vitenskapsmennene i Europa. Linné pleide et vidt spekter av interesser, og på sine reiser i Sverige gjorde han bl.a. notater om lokale skikker og seder. Han engasjerte seg også i en kampanje mot skikken med at overklassekvinner overlot til ammer å gi bryst til spedbarna deres. Etter Linnés mening risikerte man at barnet absorberte ammens personlighetstrekk gjennom brystmelken.
1906: Henrik Ibsen døde i Kristiania. Han hadde da bak seg en produksjon som omfattet mellom 25 og 30 dramatiske verker (avhengig av hvordan man regner) og én samling med dikt. Mange av Ibsens dramaer er blant de mest spilte i verdenslitteraturen. Til hans mindre påaktede verker hører den ufullendte operalibrettoen «Fjeldfuglen» (1859), tenkt som en omarbeidelse av skuespillet «Olaf Liljekrans» fra 1857, og basert på sagnet om Jostedalsrypa. Forholdsvis lite kjent er også skuespillet «Norma eller En Politikers Kjærlighed», som Ibsen skal ha forfattet i løpet av ti dager i mai 1851. «Norma» var en parodi på en opera av Bellini og utformet som en politisk satire. Stykket kom ut i bokform først tre år etter dikterens død, som en del av hans samlede verker.
(©NTB)
