Annonse
NTB
Det hendte
NTB
27 november 2018 05:55
Del på Facebook
Alfred Nobel. Av Gösta Florman (1831–1900) / The Royal Library [Public domain], via Wikimedia Commons
Alfred Nobel. Av Gösta Florman (1831–1900) / The Royal Library [Public domain], via Wikimedia Commons

1895: Oppfinneren og forretningsmannen Alfred Nobel undertegnet sitt testamente i Paris. Det var antatt at Nobel satt inne med en av verdens største privatformuer, og ved hans død i desember året etter var det derfor knyttet stor spenning til hans siste vilje. For mange i Nobels nære krets ble testamentåpningen et sjokk. Nobel erklærte at hans veldige formue skulle utgjøre et fond, «hvars renta årligen utdelas som prisbelöning åt dem, som under det förlupna året hafva gjort menskligheten den största nytta». Alle prisene så nær som én skulle deles ut av svenske institusjoner. Unntaket var fredsprisen, som ifølge testamentet skulle overrekkes «af ett utskott af fem personer, som väljas af Norska Stortinget». Hvorfor Nobel ønsket at fredsprisen skulle utdeles i Norge, sa han ingenting om. Spørsmålet blir spekulert over fremdeles.

1909: Kong Haakon foresto den offisielle åpningen av Bergensbanen. Første etappe av banen var åpnet allerede i 1883, og gikk mellom Bergen og Voss. En forlengelse østover kom ikke til før i 1894, etter lang tautrekking i Stortinget om hvor traseen skulle gå. Også sporvidden til den nye jernbanelinjen var et stridsspørsmål som trenerte utbyggingen. I 1896 ble det vedtatt at banen skulle ha såkalt normalspor, noe som medførte at den smalsporede Vossebanen måtte ombygges. Til dette kom at byggingen av høyfjellstrekningene bød på store tekniske utfordringer. Ifølge Wikipedia var byggingen av den 5.311 meter lange Gravhalstunnelen mellom Upsete og Myrdal særlig problematisk, og tunnelen alene tok seks år å bygge. 1. desember 1909 kunne endelig hele Bergensbanen åpne for ordinær trafikk.

1953: Den amerikanske dramatikeren og nobelprisvinneren Eugene O’Neill døde i Boston, 65 år gammel. O’Neill fikk sitt gjennombrudd i 1920 med skuespillet «Beyond the Horizon», som innbrakte ham hans første Pulitzerpris. 16 år senere ble han tildelt Nobelprisen i litteratur, ifølge Svenska Akademien «för hans av kraft, ärlighet och stark känsla samt självständig, tragisk uppfattning präglade dramatik». O’Neills mest kjente verk er likevel «Lang dags ferd mot natt», fullført i 1941, men ikke oppført før tre år etter hans død. For stykket ble O’Neill hedret med sin fjerde Pulitzerpris for drama. «Lang dags ferd mot natt» blir gjerne nevnt blant de fremste dramaene i amerikansk litteratur, ved siden av Tennessee Williams’ «En sporvogn til begjær» og Arthur Millers «En handelsreisendes død».

(©NTB)

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse