1879: Henrik Ibsens skuespill «Et dukkehjem» ble uroppført i København. «Skuespillet blev under opførelsen modtaget med stærkt Bifald; men efter sidste Akt blandede der sig i Bifaldet lidt Hyssen fra utilfredse Ægtemænd i Balkonen», skrev Morgenbladet etter premieren. Den kontroversielle sluttscenen (der Nora forlater mann og barn) var tung å svelge for flere enn københavnerne. Da stykket skulle settes opp i Hamburg, lot Ibsen seg tennerskjærende overtale til å skrive en alternativ slutt der Nora ble værende hos ektemannen. Men da han noen år senere ble bedt om å godkjenne en italiensk versjon av den alternative slutten, satte dikteren foten ned. «Jeg kan næsten sige at netop for slutningsscenens skyld er det hele stykke skrevet», kommenterte Ibsen.
1913: Avisen New York World publiserte det første moderne kryssordet. Hjernen bak ordpuslespillet var journalisten Arthur Wynne, som riktig nok var inspirert av eldre, mer primitive systemer. Kryssord bredte seg som en farsott i Vesten i løpet av 1920-årene. I 1925 sto den første norske oppgaven på trykk i ukebladet Allers. Våren 1944 gikk spionalarmen hos britiske Secret Sevice, da «Omaha» (3 loddrett), «Overlord» (11 vannrett) og andre kodeord knyttet til den forestående invasjonen i Normandie dukket opp som løsningsord i Daily Telegraphs kryssordoppgaver. Avisens kryssordforfatter Leonard Dawe ble arrestert og avhørt. Dawe var rektor ved en skole i Surrey som lå ved siden av en militærleir. Det viste seg at Dawe hadde hørt kodeordene sirkulere blant skolens elever, som igjen hadde plukket dem opp fra løsmunnede amerikanske soldater.
1988: Et passasjerfly med 259 mennesker om bord eksploderte over den lille byen Lockerbie i Skottland. Pan Am-flyet var på vei fra Frankfurt til New York da terrorbomben gikk av. Foruten samtlige personer i flyet omkom 11 av innbyggerne i Lockerbie. Etterforskningen av terroraksjonen varte i tre år og omfattet 15.000 vitneforklaringer. Den konkluderte med at to libyske statsborgere hadde plassert bomben i flyet på oppdrag fra den libyske sikkerhetstjenesten. De to mistenkte mennene ble utlevert fra Libya i 1999. I 2001 ble den ene dømt til fengsel på livstid av en skotsk rett, mens den andre ble frikjent. To år senere tok Libyas leder Muammar al-Gaddafi på seg ansvaret for aksjonen og utbetalte et større erstatningsbeløp til de etterlatte. Gaddafi fastholdt likevel at han aldri hadde gitt ordre til terrorangrepet.
(©NTB)
