1941 – Hongkong overgir seg til japanerne.
Den 8. desember 1941, samme morgen som angrepet på Pearl Harbor, flyttet den keiserlige japanske hæren sør fra Guangzhou og krysset Sham Chun-elven for å angripe Hong Kong som en del av en koordinert militær offensiv mot de allierte myndighetene. Kampen i Hong Kong varet i 17 dager, hvorav britiske, kanadiske, indiske og lokale koloniale enheter forsvarte Hong Kong. Ved den femte dagen hadde Commonwealth-troppene under tungt artilleri og luftbombardement blitt tvunget til å forlate sine stillinger i Kowloon og trakk seg tilbake til Hong Kong Island. Med de gjenværende troppene ute av stand til å montere et effektivt forsvar, overgav Governor Young kolonien den 25.12 1941. Denne dagen huskes av lokalbefolkningen som "Sort jul".
Under okkupasjonen begikk de garnistiske japanske soldatene mange grusomheter mot både sivile og krigsfanger, inkludert St. Stephen's College massakre. Lokale innbyggere led utbredt matmangel, streng rationering og hyperinflation som følge av tvungen utveksling av valuta fra Hong Kong-dollar til japansk militær yen. Utbredt sult og tvungen utvisning av beboere til fastlands-Kina for bruk som slavearbeid reduserte Hong Kong befolkningen fra 1,6 millioner i 1941 til 600.000 i 1945, da kontrollen av kolonien returnerte til britene.
1989 – Tidligere diktator i Romania, Nicolae Ceaușescu, blir dømt til døden og henrettet
Ceaușescu ble medlem av det rumenske kommunistpartiets ungdomsorganisasjon i 1933 og av selve kommunistpartiet i 1936.[1] I 1936 ble han arrestert for første gang og dømt til to års fengsel og en bot på 2000 leuer for oppbevaring av kommunistisk propaganda, et halvt år for fornærming av retten (han hadde sagt i retten at saken hans han ble behandlet av en fascistisk rett) og til husarrest i ett år etter løslatelsen.[2]
Da Nazityskland invaderte Polen, ble Romania alliert med tyskerne som en del av aksemaktene.[3] Mange av de omkring 800 kommunistene i Romania ble da fengslet og satt i en interneringsleir. Ceaușescu klarte å holde seg gjemt en stund, men i 1940 ble han tatt og satt i fengsel igjen: de tre første årene satt han i Jilava-fengslet og fra 1943 av i Târgu Jiu-leiren, der han ble kjent med andre ledende kommunister, så som Gheorghe Gheorghiu-Dej og Chivu Stoica.[4] Den 23. august 1944 allierte Romania seg med Sovjetunionen, og de rumenske kommunistene ble løslatt fra leiren.
Ceaușescu var fra august 1944 til juni 1945 førstesekretær for det rumenske kommunistpartiets ungdomsforbund. Etter den kommunistiske maktovertakelsen i 1947 ble han medlem av Gheorghiu-Dejs regjering, først som visejordbruksminister og senere som viseforsvarsminister.
I 1952 ble han valgt inn i kommunistpartiets sentralkomité og i 1954 i politbyrået som varamedlem.
Generalsekretær, president
I 1965 ble han partiets generalsekretær og i 1974 ble han Romanias president, etter å ha vært president av det såkalte «statsrådet» (consiliul de stat). Ceaușescu drev en utenrikspolitikk som var relativt uavhengig av Sovjetunionen. Blant annet fordømte han og avslo å delta i den sovjetiske invasjonen av Tsjekkoslovakia i 1968.[9][10] Dette økte hans popularitet i vesten. Innenrikspolitisk var imidlertid Ceaușescu en brutal diktator.
Ceaușescus styre var preget av en enorm personkult han lyktes i å skape omkring seg selv. Rumenske historikere har i ettertid pekt på at selv om den nasjonalistiske fascisten Corneliu Zelea Codreanu ble fordømt etter den kommunistiske maktovertakelsen etter andre verdenskrig, bar den siste perioden med Ceaușescu preg av den samme personkultusen.
Mens Ceaușescu levde i luksus sammen med sin familie, levde store deler av folket i stor fattigdom. Ceaușescu var også en hensynsløs diktator som systematisk forfulgte annerledestenkende og minoriteter gjennom sitt fryktede sikkerhetspoliti, Securitate. Få våget imidlertid å protestere på grunn av redsel for regimets represalier.
I likhet med mange andre land i Øst-Europa gjorde befolkningen opprør på slutten av 1980-årene, men i Romania ble dette betydelig blodigere enn i de andre landene. Dråpen som fikk begeret til å renne over var Ceaușescus ordre om å skyte ubevæpnede demonstranter i Timișoara. Den 22. desember 1989 flyktet Ceaușescu sammen med konen og noen få medarbeidere med helikopter fra taket på kommunistpartiets sentralkomitébygningen i București, men ble tatt til fange og stilt for en militærdomstol. Etter en summarisk rettergang ble ekteparet Ceaușescu dømt til døden og henrettet ved skyting den 25. desember 1989 i Târgoviște.
Ceaușescu ble i 1980 tildelt storkors av St. Olavs orden i forbindelse med statsbesøk i Norge. Ordenen ble trukket tilbake i 1989.
1991 – Mikhail Gorbatsjov går av som president i Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet, Unionen av sosialistiske rådsrepublikker [USSR eller SSSR]; i dagligtalen ofte bare kalt Sovjet), var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Sovjetunionen var et samvelde av 15 på papiret autonome republikker, med Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk (RSFSR) som den største og klart dominerende delrepublikken. Den russiske sovjetrepublikkens store dominans gjorde at Sovjetunionen ofte ble omtalt som «Russland» eller «Sovjet-Russland» i Vesten, selv om denne betegnelsen ikke var nøyaktig.
Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov, født 2. mars 1931 i Privolnoje i Stavropol kraj, er en russisk og tidligere sovjetisk politiker, som var den siste statslederen i Sovjetunionen fra 1985 til 1991. Han styrte som generalsekretær i sentralkomitéen i Sovjetunionens kommunistiske parti fra 1985 til mars 1990 og deretter som Sovjetunionens president fra mars 1990 til desember 1991. Gjennom sin politikk med perestrojka og glasnost bidro han til Sovjetunionens sammenbrudd og dermed avslutningen av den kalde krigen. Gorbatsjov fikk Nobels fredspris i 1990 for sin viktige rolle i omveltningene i østblokken. Han gikk av 25.desember 1991, og Sovetunionen ble oppløst dagen etter.
