Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Det hendte
NTB
22 januar 2019 05:55
Del på Facebook
En gruppe paradekledte sveitsergardster i Peterskirken i Italia. Gardistene bærer hellebarder og fjærprydede morionhjelmer, det vil si hjelmer av spansk 1500-talls-modell med brei brem og kam på toppen.By Alberto Luccaroni User:Luccaro (done on my own) [GFDL (http://www.gnu.org/copyleft/fdl.html), CC-BY-SA-3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/) or CC BY-SA 2.5-2.0-1.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.5-2.0-1.0)], via Wikimedia Commons
En gruppe paradekledte sveitsergardster i Peterskirken i Italia. Gardistene bærer hellebarder og fjærprydede morionhjelmer, det vil si hjelmer av spansk 1500-talls-modell med brei brem og kam på toppen.By Alberto Luccaroni User:Luccaro (done on my own) [GFDL (http://www.gnu.org/copyleft/fdl.html), CC-BY-SA-3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/) or CC BY-SA 2.5-2.0-1.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.5-2.0-1.0)], via Wikimedia Commons

1506: Sveitsergarden gjorde sitt inntog i Roma. Sveitsiske leiesoldater var viden kjent for sin dyktighet i strid, og helt fra tidlig i renessansen hadde de gjort tjeneste som livvakter og soldater for europeiske fyrstehus. Den første kontingenten som ankom Vatikanet talte 150 mann og var leid inn av pave Julius II. Sveitsergarden fikk sin store ildprøve under plyndringen av Roma i 1527, da 147 av styrkens 189 soldater falt mens de forsvarte Vatikanet mot Karl Vs angripende horder. De øvrige 42 sørget for å bringe pave Klement VII i sikkerhet. Hendelsen bidro naturlig nok til at Sveitsergardens ry for tapperhet og kampvilje vokste. Fra slutten av 1800-tallet hadde garden for det meste seremonielle oppgaver, men etter attentatet mot Johannes Paul II i 1981 har Sveitsergarden også fått tilbake noen av sine gamle sikkerhetsfunksjoner. I dag ledsages paven av væpnede, sivilkledde gardister under reiser og offisielle opptredener.

1849: Forfatteren August Strindberg ble født på Riddarholmen i Stockholm, byen han skulle skildre med så stor fortrolighet i gjennombruddsromanen «Röda rummet» (1879). Bokas tittel viser til en salong med rød innredning i restaurant- og varietéhuset Berns, som i 1870-årene var samlingssted for Stockholms ungkarer. Strindberg ble boende i fødebyen gjennom størsteparten av livet. «Nu er jag Stockholmare!» utbrøt han i et brev til sin forlegger i 1899, etter sju års fravær fra byen. De siste fire årene av sitt liv (1908–1912) bodde han i Drottninggatan 85. Strindberg ga bygningen navnet «Blå tornet», til tross for at den hadde vært gul siden den ble oppført i 1906, og er det fremdeles. Dikterens leilighet huser i dag Strindbergmuseet.

1973: Abort ble avkriminalisert i USA gjennom en dom i amerikansk høyesterett. Saken som skulle avgjøres var den mye omtalte «Roe vs. Wade», der den voldtatte kvinnen Jane Roe (egentlig Norma McCorvey) hadde saksøkt delstatsdommer Henry Wade i Texas for å ha nektet henne abort. Den sterkt omdiskuterte domsslutningen førte til at lovgivningen måtte justeres i alle amerikanske delstater som forbød abort. I liberale og feministiske kretser ble dommen feiret som en milepæl. Abortmotstanderne på sin side innstiftet den årlige protestmarsjen «March for Life» i Washington D.C. på datoen for domsavsigelsen. Blant dem som deltok i marsjen i 2017 var den profilerte Trump-rådgiveren Kellyanne Conway og visepresident Mike Pence.

(©NTB)

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse