1745: Dikterpresten Johan Nordahl Brun ble født på Byneset utenfor Trondheim. Brun var en av sin tids fremste salmediktere i Norge, og huskes ikke minst for påskesalmen «Jesus lever, graven brast». Litteraturhistorikeren Francis Bull (1887–1974) utropte salmen til «høydepunktet i Bruns diktning – og i norsk salmediktning overhodet». Men Brun var også opphavsmann til sanger av mer verdslig natur. En av dem var Bergenssangen «Udsigter fra Ulriken», også kjent som «Jeg tok min nystemte», som trønderen skrev mens han var sogneprest i Korskirken i Bergen i 1790. Også den patriotiske drikkevisen «For Norge, Kiempers Fødeland» (egentlig «Norges Skaal») er det Brun som er mester for. Sangen fikk stor popularitet under nasjonsbyggingstiden på 1800-tallet, og hadde en tid status som uoffisiell nasjonalsang. Henrik Wergeland kalte den «en norsk Marseillaise».

1871: «Den som vet hvordan lover og pølser blir laget, får aldri mer en rolig natts søvn.» Slik lyder et av de mange lakoniske utsagnene som tillegges Otto von Bismarck. Han ble utnevnt til den første rikskansler i det samlede Tyskland 21. mars 1871, og fikk tilnavnet «jernkansleren». Som prøyssisk ministerpresident hadde Bismarck vært den drivende kraften bak foreningen av de tyske statene. Med sin realistiske og pragmatiske innstilling var han motstander av enhver religiøs innflytelse på styre og stell. Innenrikspolitikken hans var i mange år preget av kamp for å redusere den katolske kirkens innflytelse i Tyskland. Kansleren så også med uvilje på sosialismen, og fikk forbudt det sosialdemokratiske partiet gjennom den såkalte «sosialistloven». Bismarck var berømt for sin illusjonsløse slagferdighet. Han uttalte en gang at «det blir aldri løyet så mye som foran et valg, under en krig og etter en jakt.»

1960: Sørafrikansk politi åpnet ild mot demonstranter i Sharpeville utenfor Johannesburg. Demonstrasjonen var en protest mot de forhatte passlovene som innskrenket bevegelsesfriheten til landets svarte befolkning. Massakren begynte da demonstrantene samlet seg utenfor en politistasjon i området. 69 mennesker ble drept og 180 skadd da politiet skjøt inn i mengden. Politiet hevdet senere at synet av den veldige folkemassen hadde utløst panikk blant stasjonens unge og uerfarne tjenestemenn. Da president Nelson Mandela skulle signere Sør-Afrikas nye grunnlov i 1996, valgte han Sharpeville som åsted for seremonien. I 1994 ble 21. mars erklært som offisiell menneskerettighetsdag i Sør-Afrika.

(©NTB)