Annonse
NTB
Det hendte
NTB
28 mars 2019 05:55
Del på Facebook
Vikinger beleierer Paris i 845. See page for author [Public domain], via Wikimedia Commons
Vikinger beleierer Paris i 845. See page for author [Public domain], via Wikimedia Commons

845: Vikinger beleiret Paris. De historiske omstendighetene rundt hendelsen er uklare, men ifølge tradisjonen skal 120 vikingskip (noen steder oppgis 150) med 5000 krigere ha seilt opp Seinen og plyndret byen. Kommandanten for toktet skal ha vært en dansk høvding ved navn Ragnar. Denne mannen identifiseres ofte med Ragnar Lodbrok, en halvt legendarisk skikkelse som dukker opp i flere sagaer, ikke minst i hans egen (Ragnar Lodbroks saga). Det er imidlertid uenighet blant historikere om hvorvidt Ragnar virkelig har eksistert. Historien forteller at vikingene først trakk seg ut av frankernes hovedstad etter å ha fått innfridd et løsepengekrav i form av store mengder sølv og gull. Utbetalingen er det første tilfellet man kjenner av såkalt danegeld, en engelsk betegnelse på løsepenger som vikingene krevde for å avstå fra herjinger.

1889: Et av de mest omtalte mordene i svensk kriminalhistorie ble begått i den vesle bygda Yngsjö i Skåne. Småbrukerkona Hanna Johansdotter ble kvalt av sin ektemann Per Nilsson og hans mor Anna Månsdotter. Under rettssaken kom det fram at moren hadde pleid incestuøs omgang med sønnen gjennom mange år, og at de to trolig hadde myrdet Hanna da hun oppdaget forholdet. Begge ble dømt til døden, men i lys av at Per var blitt utsatt for seksuelle overgrep siden barndommen, ble straffen hans omgjort til livsvarig fengsel. Hans mor fant retten ingen nåde for. I august 1890 ble Anna Månsdotter den siste kvinnen til å bli henrettet i Sverige. På gravsteinen til hennes svigerdatter og mordoffer står det: «Den arma qvinnans tårar och böner rörde dem alls intet.»

1941: Virginia Woolf regnes som et av de største navnene i det 20. århundres litteratur. Med romaner som «Mrs. Dalloway» (1925) og «To the Lighthouse» (1927) ble hun en av foregangsfigurene innenfor den litterære modernismen. Woolf led gjennom hele sitt voksne liv av tilbakevendende depresjoner. 28. mars 1941 fylte hun kåpelommene med steiner, og vasset ut i elva Ouse i Sussex. I avskjedsbrevet til ektemannen Leonard skrev hun: «Jeg vet at jeg er i ferd med å bli gal på ny. Jeg vil ikke at vi skal gjennomgå enda en slik fryktelig tid. Og denne gangen blir jeg ikke frisk igjen. Jeg har begynt å høre stemmer, og kan ikke konsentrere meg. Så jeg gjør det som synes best. (...) Alt har forlatt meg, uten vissheten om din godhet. Jeg vil ikke bli ved med å ødelegge ditt liv. Jeg tror ikke to mennesker kan være lykkeligere enn vi har vært. V.»

(©NTB)

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse