1871: Dronning Victoria foresto den offisielle åpningen av Royal Albert Hall i London. Den ellipseformede konsertsalen var inspirert av antikkens teatre og oppkalt etter dronningens avdøde gemal, prins Albert, som i sin tid hadde foreslått å gjøre South Kensington til et sentrum for kulturopplevelser. Allerede på åpningskvelden ble det klart at akustikken i salen var en katastrofe. På grunn av de svære ekkoproblemene i salen het det lenge om Royal Albert Hall at det var «det eneste stedet en britisk komponist kan være sikker på å høre verkene sine to ganger». Først i 1969 fikk man endelig brakt ekkoene til taushet ved hjelp av en mengde paraplylignende skiver som ble montert under takkuppelen. Den velkjente tradisjonen med promenadekonserter («The Proms») i Royal Albert Hall skriver seg fra 1895.

1959: «Some Like It Hot» (norsk tittel «Noen har det hett») hadde premiere i USA. Den romantiske komedien om to nattklubbmusikere som flykter fra mafiaen, og kler seg i kvinneklær for å søke skjule i et dameorkester, er av det amerikanske filminstituttet kåret til den beste komedien i landets filmhistorie. Filmen var regissert av Billy Wilder og hadde Tony Curtis, Jack Lemmon og Marilyn Monroe på rollelisten. Regissør Wilder har senere uttalt at Monroes konsentrasjonsvansker og skiftende humør gjorde innspillingen til en tidvis tornefull affære. «Some Like It Hot» er et eksempel på Hollywoods fordomsfrie holdning til gjenbruk av ideer. De to musikerne i kvinneklær var lånt fra den tyske komedien «Fanfaren der Liebe» fra 1951, som igjen var basert på den franske «Fanfare d’amour» fra 1935.

1960: Norge debuterte i Eurovision Song Contest («Melodi Grand Prix») med melodien «Voi Voi». Nora Brockstedt framførte sangen, som var det sjette på programmet under finalen i London. I avstemningen endte det norske bidraget på 4. plass blant de 13 deltakerne. Frankrike vant konkurransen (Jaqueline Boyer med «Tom Pillibi»), foran Storbritannia og Monaco. Tekst og melodi til «Voi Voi» var skrevet av Egil Elgaaen. Tittelen er samisk, og kan bety «ja ja» eller «hei hei», alt ettersom hvordan det betones. Her hjemme ble den store finalen overført direkte i radio og som prøvesending i fjernsynet, der NRK ennå ikke hadde begynt med ordinære sendinger.

(©NTB)